Rockefotograf filmdebuterer

Ian Curtis levde kort og intenst: Vokalisten i postpunk-bandet Joy Division døde bare 23 år gammel. Filmen "Control" av stjernefotograf Anton Corbijn handler om kontrollfriken Curtis som mistet grepet.

"Control" er Corbijns spillefilmdebut, og en hyllest til bandet som utløste hans egen karriere. En karriere som er så vellykket at han knapt tror det er hans egen.

Corbijns særpreg

Metallica, Depeche Mode, U2 har alle noe til felles, nemlig et visuelt særpreg skapt av Anton Corbijn. Men det var Joy Division som lokket stjernefotografen ut i verden og la grunnlaget for en eventyrlig karriere.

- Å høre Joy Division i Nederland i 1979 betydde mye for livet mitt, det var det som gjorde at jeg flyttet til London, forteller Corbijn.

Det er en rufsete nederlandsk fotograf besøker Bergen. Han ser unnselig ut, har litt for store joggesko og knurvet dress, men Corbijn er en av de største. De særprega svart-hvitt bildene hans har blitt rockehistorie. Han har gjort coverbilder for de største bandene, musikkvideoer, motefotografi og nå en spillefilm om vokalisten i bandet som dro ham vekk fra hjemlandet.

- Rørende

- Bildene jeg tok av Joy Division har blitt det offisielle inntrykket av bandet, for i plateomslagene sine brukte de bare kunst, aldri fotografi av seg selv, sier Corbijn.

Det dystre postpunk-bandet Joy Division fra Manchester ble dannet i 1976 etter en konsert Sex Pistols holdt i byen. Vokalisten Ian Curtis var preget av epilepsi og dyp depresjon, og i 1980 tok han livet sitt, bare 23 år gammel. Anton Corbijn sin film heter "Control" om kontrollfriken Curtis som mistet grepet.

- De første gangene jeg så den gjorde den et dypt følelsesmessig inntrykk, selv om jeg visste akkurat hva som kom. Men å se den på det store lerretet var rørende, sier filmskaperen selv.

Gjør stor suksess

Bakgrunnen for filmen er boka "Touching from a distance" som er skrevet av Curtis sin kone Deborah. Som de fleste av Corbijn sine bilder er også "Control" i svart-hvitt, men fotografen opplever ikke at den har likskap med stillsfotografiene hans.

- Jeg ville at filmen skulle ha et poetisk uttrykk siden det handler om en poet. Det ser ikke ut som fotografiene mine, synes jeg.

Han er heller ikke enig i at filmen er en typisk engelsk film bare fordi den handler om England. 

- Jeg synes filmingen er mer europeisk. Jeg er fra Nederland, fotografen er fra Tyskland, vi representerer en dyp visuell kultur.

Filmen vant flere priser under årets filmfestival i Cannes og er den siste i en uendelig rekke suksesser i Corbijn sitt liv. Siden han tok de første bildene fra rockekonserter i hjemlandet på 70-tallet har Anton Corbijn opplevd at omtrent alt han har tatt i har blitt til gull. Nå ser han tilbake på livet sitt med undring.

- Absolutt, det er ikke til å tro. Det ser ut som jeg alltid jobber med de riktige personene, sier han.