Søndag er det Oscar-utdeling, for filmfolk flest er det interessant hvem som vinner. Men for annonsørene og millioner av seere er underholdningsverdien av selve TV-showet minst like viktig.
Det ligger mye fortettet spenning i øyeblikket når en av kjedispresentørene åpner konvolutten og sier: And the Oscar goes to...
Men den røde løperen, kjolene, hvem kommer sammen med hvem, frisyrene og programledervittighetene er ikke nok til å holde på publikum i over tre timer og vel så det i et show som ofte trekker i langdrag med velfortjente priser til filmfagelige kategorier uten direkte publikumsappell, og ikke minst på grunn av alle som skal takkes.
Strammet inn
I år har ABC forsøkt å stramme inn regien. Både hva fremdriftstempo og det visuelle angår. ABC vil ha mer dynamikk og bevegelse: Flere videobiter med storskjermer og monitorer, færre monologer og interaktive muligheter; mer high-tech og mindre glitter, mer fremtid, mindre fortid.
Og morsomme programledere som Billy Cristal og Steve Martin med bred folkelig appell, er byttet ut med den yngre og skarpere, mer provoserende og mindre polerte Chris Rock som skal bevege seg mer ut blandt publikum og trekke stjerner, nominerte og tidligere vinnere med i programmet.
Ikke sett filmene
For i år må selve showet trekke en større del av lasset. Ikke siden 1984 har så få sett de nominerte filmene så arrangørene er engstlige for at årets filmer ikke er trekkplaset nok i seg selv.
Men the Academy som står bak the Awards har respekt for historien og forsikrer at det blir tradisjonell "Oscar-utdeling i Hollywood" og ikke et ugjenkjennelig nytt program - for samtidig som er vil trekke til seg nye seere er de redde for å skyve fra seg de trofaste.
Kulturnytt, NRK P2, 25. februar 2005