Som en av Sveriges yngste og mest profilerte artister, ble Robyn lei av press fra popmaskineriet rundt henne. Hun startet sitt eget plateselskap og overtok styringen selv. Med CD-en «Robyn» går hun bort fra strømlinjeformet pop, r'n'b og soul og gjenoppfinner seg selv som leken og hip elektropop-artist. Nå med mer særpreg og kanskje enda bedre teft for hitlåter.
Fengende
«Be mine» er noe av det mest fengende jeg har hørt i år. Robyn formidler den såre teksten om tapt kjærlighet, selvfølgelig, gjennom et enkelt, suggererende og flott vokalarrangement. Luggende strykere og et sprettent beat driver låten effektivt fremover. I en ideell popverden blir dette en monsterhit! Produsent og låtskriver Klas Åhlund har tilført drypp av dancehall, hip hop og ballader, men fundamentet er bygget på tidsriktig åttitallsinspirert elektropop. På «Who's that Girl», albumets nestbeste låt, har Robyn fått produsenthjelp av kult-duoen The Knife.
Her aner vi inspirasjon fra Madonna både i tittel og komp. Uten å plagiere minner Robyn også om storheter som Kate Bush og Cindy Lauper her og der. Det ligger mye troverdig og positiv girl power i tekstene til Robyn, og hun fremstår både som sårbar, tøff og uavhengig.
Sommerhit
Mot slutten roer Robyn det ned, blant annet med lavmælt indierock på «Bum like you», og platen mister litt fart og trøkk. Men dette er ingen stor innvending. «Robyn» er en meget bra pop-plate hvor det meste stemmer, og flere av låtene kommer helt sikkert til å følge oss gjennom sommeren og høsten.
Kulturnytt, NRK P2, 10. mai 2005.