Lavmælte virkelighetsglimt

Preus museum i Horten viser i sommer arbeider av fjorårets vinner av den prestisjefulle Hasselbladprisen, den kjente amerikanske fotografen Robert Adams.

Selv karakteriserer museet ham som en av verdens mest betydningsfulle fotografer. Adams er en av det forrige århundres mest sentrale fotografer innenfor den såkalte straight photography–tradisjonen.

Denne fotografiske retningen representerte et opprør mot den malerietterliknende piktorialismestilen som var rådende på begynnelsen av 1900-tallet.

Glassklar realisme

I likhet med mange andre fotografer fra sin generasjon ville Adams rette et «nakent» og direkte blikk på virkeligheten, slik vi møter den med det blotte øyet.

Samtidig ville han rette søkelyset på fotografiets egne tekniske muligheter.

Adams forsøker å fremheve fotografiets unike evne til å fremstille virkelighetens mange detaljer i en glassklar realisme, gjennom et vell av ulike valører i grått.

Dette ser vi for eksempel i natur og landskapsstudier, som viser bølger som slår innover strender, eller nærbilder av popler der mylderet av grener blir til abstrakte komposisjoner.

Ironisk blikk på Amerika

Men like viktig som komposisjonene er innholdet, Adams er også kjent for sine skildringer av forstadsarkitektur eller småbyarkitektur i den såkalte «nye vesten».

Noen av hans mest slående og effektfulle komposisjoner viser klynger av nesten identiske kasseliknende bygninger, befolket av små, tilsynelatende uendelig ensomme skikkelser.

Disse bildene er preget av et kritisk og ironisk blikk på hva det amerikanske samfunnet har utviklet seg til å bli.

Fanget av konvensjoner

Ett av de mest berømte bildene til Adams viser et mursteinshus med en velfrisert plen på framsiden. Rammet inn gjennom stuevinduet, ser vi silhuetten av en kvinne i profil som ikke er klar over at hun blir betraktet.

Fremstilingen av kvinnen understreker at hun nærmest er fanget i huset, og at hun er tvunget inn i et konvensjonelt liv.

Adams sin måte å skildre ensomme mennesker i død arkitektur på, kan for øvrig minne om maleren Edward Hopper sine bilder.

Ingen stor satsning

Dette er en interessant utstilling fordi den gir et rikt innblikk i et veldig viktig kunstnerskap som jeg tror mange vil få mye glede av å stifte bekjentskap med.

Men det er jo langt fra noen stor eller imponerende satsning fra museets side. Utstillingen er kun et innlån, produsert av Hasselblad Center i Göteborg.

Slik sett taler utstillingen om de relativt begrensede midlene museet rår over, både økonomisk, men kanskje også faglig.

Jeg vil likevel benytte anledningen til å anbefale alle til å ta turen. Ikke bare for å gjøre seg kjent med denne viktige kunstneren, men også fordi dette flotte og dessverre ofte folketomme museet i seg selv er en opplevelse med sin idylliske beliggenhet i det gamle festningsverket Karljohansvern, i en bygning fra begynnelsen av 1800-tallet og med interiør designet av Sverre Fehn.