Opp som en løve, ned som en trell
Tomas kom inn fra stuen og lot seg ikke affisere av den pinlige situasjonen. Han gikk lett og ledig frem til Eva og Gjert og ønsket dem velkommen med et stort smil om munnen. Man kunne nesten tro det var han og ikke Nils som var husets herre. Beate kunne ikke huske sist gang hun hadde sett ham slik, så selvsikker, ja, nesten strålende. Han nyter dette, tenkte hun, og fikk det ikke til å stemme med den Tomas hun kjente; den mannen hun hadde levd med i snart tyve år og som hadde vært i stand til å se så stort på det når hun hadde bedratt ham. Men Karin, slo det henne, og hun kjente seg helt matt, hun må jo skjønne han visste det, at denne Gjert Haugland ikke kunne være noen annen den samme Gjert Haugland hun fortalte oss om. Hvordan kunne han være så ondskapsfull? Beate ønsket bare synke ned igjennom gulvet og bli borte, men den som segnet om var Eva. Hadde ikke Gjert og Nils kommet henne til unnsetning ville hun ha gått boms i gulvet.
- Hvordan går det, kjære? Gjert strøk henne varsom over ryggen.
- Skal vi ringe ambulanse? spurte Nils, igjen situasjonens herre. Eva forsøkte å rette seg opp, men en nye ri kom og hun stønnet og måtte bøye seg frem igjen.
- Nei da, det går over ingen fare. Nå fikk hun rettet seg opp, men verken Gjert eller Nils ville slippe henne før de hadde geleidet henne på plass i den store lenestolen i stua. Selv Karin trådte støttende til og hentet en ekstra pute. Eva takket og forsikret dem om at det var ingen fare. - Terminen var ikke før i slutten av september.
- Skulle tro de ikke hadde vært igjennom det før, sa Karin spøkefullt med adresse Nils og Tomas. Evas lille anfall hadde løst opp noe av spenningen.
- Kom Beate, så går vi på kjøkkenet og ser hvordan det går med maten. Det er flere mager som kan trenge litt omsorg her. Kanskje du kan gi mennene noe mer å styrke seg på, Nils?
Beate kunne ikke annet enn å beundre henne, men fulgte allikevel noe motvillig etter inn på kjøkkenet. Det var Tomas som burde ha fått det hun nå hadde i vente.
Nils blandet drinker og delte ut. Whisky og is til seg og Gjert, GT til Tomas og en eplemost og Farris til Eva.
- Setter du på noe musikk, Tomas, og passer litt på Eva mens jeg viser Gjert haven? Nils var allerede på vei ut til terrassen, Gjert forsikret seg om at det var i orden for Eva og fulgte etter. Snart gikk de som to gamle kamerater der ute, hanreien og premiehanen. Tomas drakk ut og blandet seg en ny GT. Han kunne ikke fatte hvordan festen plutselig var på vei til å bli som alle de gamle vi-hygger-oss-til-døde festene til Karin & Nils. Han måtte ha sett det. Karin var jo i ferd med å gå i oppløsning. Hadde det ikke vært ballongkvinnen der borte for, som attpåtil satt og kikket bort på ham som selskapssyk hund.
- Du må bare gå ut, du også, jeg klarer meg fint, jeg, presterte hun til og med å si. Tomas tok første og beste cd fra nederste hylle og så Nils legge armen om skulderen til Gjert. – Nei nei, dette er nok eneste muligheten jeg får i kveld til å være på tomannshånd med deg, og det vil jeg nødig gå glipp av... Mer eplemost?
- Ja, takk. Dere er alle så snille. Jeg er så glad for at Gjert har fått jobb hos dere.
- Sier du det. Tomas toppet med Farris og tok med glassene bort til lenestolen. - Du er ikke redd han blir nødt til å jobbe natt og dag?
To på halv sulten
Karin skjøv inn grønnsakene og sjekket termometeret på steken nok en gang før hun lukket døra.
- Ja, herregud, jeg spurte hvem som kom fra jobben, og når han sa, Gjert med kone, trodde jeg jeg skulle dåne. Jeg kunne jo ikke spørre om hvilken Gjert, og jeg sa til meg selv, om og om igjen, som for å mane det vekk: det kan ikke være, det kan ikke være, men så fortsetter han: - Gjert Haugland, den nye karen, knakende kjekk fyr!
Beate følte seg lettet, tross alt. Karin hadde ikke koblet Tomas til dette.
- Så, Nils, vet det ikke?
- Nei, gud skje lov. Nils merket nok jeg reagerte litt rart, men han trodde det var på grunn av hans gravide kone. Vi var jo aldri helt enige om den aborten.
Skrevet av
Rikhard Pedersen