Nettbaserte tjenester som Geni.com og Myheritage.no lar deg dele informasjon om dine nærmeste, og du kan koble deg opp mot slektstrær som krysser ditt – og på den måten følge dine aner langt tilbake i tid.
Men det finnes noen ting du bør ha i bakhodet før du kaster deg ut i det her.
Les også:
Les også:
Du mister kontrollen
Noen tjenester, som Geni.com, har det noen vil kalle «svakheter» som at du mister kontrollen over informasjonen du selv har lagt ut når du først er koblet opp mot andre slektstrær.
Du vil ikke nødvendigvis uten videre kunne slette informasjon du selv har bidratt med – langt mindre det andre har plottet inn.
– Jeg opplevde å ikke få fjernet informasjon om min 11 år gamle sønn, sier hobby-slektsforsker Einar Aasprong til NRK.no.
Hans sønns seksmennings sønn (!) satt på rettighetene til informasjonen, fordi han hadde bidratt med mange titalls tusen navn og derfor sto «sterkere» enn Aasprong. Løsningen ble å kontakte vedkommende, som igjen gav Aasprong tilgang til å administrere opplysningene.
Gamle bilder dukket opp
Slettmeg.no gir råd og veiledning til folk som ønsker å få slettet eller rettet personopplysninger publisert på nett.
De har flere ganger vært kontaktet av fortvilte mennesker som har funnet informasjon om seg selv lagt ut i forbindelse med slektsforskning.
– En 15-årig skoleelev kontaktet oss da han opplevde at klassekameratene fant gamle bilder ved å google ham, sier prosjektleder for Slettmeg.no, Ole Morten Knudsen til NRK.no.
Det viste seg, ifølge Knudsen, snart at det var en ivrig slekstforsker i familien som hadde lagt ut bilder av ham og andre, men glemt å spørre om lov.
Se tidligere episoder av «Hvem tror du at du er» her.
- Ender i verste fall i retten
Denne saken lot seg heldigvis lett løse ved at familiemedlemmet fjernet bildene, men det hender det blir uenighet fordi folk nekter å fjerne informasjonen de har lagt ut – også innad i familier.
– Da ender det i verste fall i retten, men det er jo en filleting å bruke rettsapparatet på, sier Knudsen.
På nett er det ofte Personopplysningsloven som blir den gjeldende, og regelverket er forholdsvis enkelt;
– Navn og slektsforhold, samt bosted, kan normalt publiseres uten problemer, mens for eksempel bilde krever at du innhenter samtykke fra den som er avbildet, sier jurist i Datatilsynet, Cecilie Rønnevik.
(Se faktaboks oppe til høyre for mer informasjon om hva du kan legge ut og ikke.)
- Bruk initialer!
Hun påpeker at det er den eller de som legger ut informasjonen som vil holdes ansvarlig ved uoverenstemmelser, ikke nett-tjenesten som benyttes.
– Vi forstår jo at det er kjempespennende med slektsforskning og at nettet er et nyttig redskap, men det er kanskje ikke alt som bør ligge ute på nett, sier Knudsen og minner om at det går an å utvise varsomhet også utover Lovens bestemmelser:
- Man kan jo for eksempel også bruke initialer i stedet for fullt navn på de som fortsatt lever, så blir det ikke treff på Google, sier han.
