NRK Meny
Normal

Respekter slekta på nett

En 15-åring opplevde at gamle bilder av ham plutselig dukket opp på nett – og en hobbyslektsforsker fikk plutselig ikke fjernet informasjon han hadde lagt ut om sin sønn. Slektforsforskning er gjort svært tilgjengelig med nye nettbaserte verktøy, men det er ikke bare å hive ut alt du sitter på av informasjon.

Familiebilde 1899

Tenk så spennende å se dine egne forfedre på et familiebilde, som dette fra 1899. Med nettbaserte tjenester er informasjon om familiebånd - og bilder - mer tilgjengelig enn noen gang. Men det finnes fallgruver å unngå når man forsker på nett.

Foto: Judy Breck / http://www.flickr.com/photos/goldenswamp/988411219/ / Flickr.com

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Nettbaserte tjenester som Geni.com og Myheritage.no lar deg dele informasjon om dine nærmeste, og du kan koble deg opp mot slektstrær som krysser ditt – og på den måten følge dine aner langt tilbake i tid.

Men det finnes noen ting du bør ha i bakhodet før du kaster deg ut i det her.

Les også: Kom i gang med slektsforskning

Les også: Fra sju til elleve millioner slektsforskning-søk på ett år

Du mister kontrollen

Noen tjenester, som Geni.com, har det noen vil kalle «svakheter» som at du mister kontrollen over informasjonen du selv har lagt ut når du først er koblet opp mot andre slektstrær.

Du vil ikke nødvendigvis uten videre kunne slette informasjon du selv har bidratt med – langt mindre det andre har plottet inn.

– Jeg opplevde å ikke få fjernet informasjon om min 11 år gamle sønn, sier hobby-slektsforsker Einar Aasprong til NRK.no.

Hans sønns seksmennings sønn (!) satt på rettighetene til informasjonen, fordi han hadde bidratt med mange titalls tusen navn og derfor sto «sterkere» enn Aasprong. Løsningen ble å kontakte vedkommende, som igjen gav Aasprong tilgang til å administrere opplysningene.

Navn og slektsforhold, samt bosted, kan normalt publiseres uten problemer, mens for eksempel bilde krever at du innhenter samtykke fra den som er avbildet.

Cecilie Rønnevik, jurist i Datatilsynet

Gamle bilder dukket opp

Slettmeg.no gir råd og veiledning til folk som ønsker å få slettet eller rettet personopplysninger publisert på nett.

De har flere ganger vært kontaktet av fortvilte mennesker som har funnet informasjon om seg selv lagt ut i forbindelse med slektsforskning.

– En 15-årig skoleelev kontaktet oss da han opplevde at klassekameratene fant gamle bilder ved å google ham, sier prosjektleder for Slettmeg.no, Ole Morten Knudsen til NRK.no.

Det viste seg, ifølge Knudsen, snart at det var en ivrig slekstforsker i familien som hadde lagt ut bilder av ham og andre, men glemt å spørre om lov.

Slektsforskning ble seersuksess

Se tidligere episoder av «Hvem tror du at du er» her.

- Ender i verste fall i retten

Denne saken lot seg heldigvis lett løse ved at familiemedlemmet fjernet bildene, men det hender det blir uenighet fordi folk nekter å fjerne informasjonen de har lagt ut – også innad i familier.

– Da ender det i verste fall i retten, men det er jo en filleting å bruke rettsapparatet på, sier Knudsen.

På nett er det ofte Personopplysningsloven som blir den gjeldende, og regelverket er forholdsvis enkelt;

– Navn og slektsforhold, samt bosted, kan normalt publiseres uten problemer, mens for eksempel bilde krever at du innhenter samtykke fra den som er avbildet, sier jurist i Datatilsynet, Cecilie Rønnevik.

(Se faktaboks oppe til høyre for mer informasjon om hva du kan legge ut og ikke.)

- Bruk initialer!

Hun påpeker at det er den eller de som legger ut informasjonen som vil holdes ansvarlig ved uoverenstemmelser, ikke nett-tjenesten som benyttes.

– Vi forstår jo at det er kjempespennende med slektsforskning og at nettet er et nyttig redskap, men det er kanskje ikke alt som bør ligge ute på nett, sier Knudsen og minner om at det går an å utvise varsomhet også utover Lovens bestemmelser:

- Man kan jo for eksempel også bruke initialer i stedet for fullt navn på de som fortsatt lever, så blir det ikke treff på Google, sier han.

Kulturstrøm

  • Siri Aurdals skulpturer reiser ut

    «Siri Aurdal gjør enestående comeback i kunstverden.» Det skrev Svenska Dagbladet da Malmö konsthall åpnet den hittil største utstillingen til den norske skulptøren. Den 20 x 40 meter store installasjonen «Continuum» er laget av samme type rør som ble anvendt i den norske oljeindustrien på 60-tallet. Hun skapte også stor oppmerksomhet med en annen gigantisk skulptur skapt av industrirør på den Nordiske Paviljongen under den biennalen i Venezia i fjor. Siri Aurdal ((81) får sitt internasjonale gjennombrudd nå. Hun er også aktuell med en utstilling på Skissernas museum i Lund i Sverige. Utstillingene er åpene til slutten av august.

    Skulptur av Siri Aurdal på Malmø kunsthall
    Foto: Helene Toresdotter
  • Iselin Steiro på coveret av Vogue

    Norges supermodell Iselin Steiro (32) er på forsida av franske Vogue. For syvende gang. August-utgaven av det toneangivende motemagasinet er dedisert til sterke kvinner. I den anledning har den norske supermodellen klipt av seg sitt lange, blonde hår til fordel for en såkalt pixie cut, skriver magasinet Melk & Honning. Bildet er tatt av motefotografen David Sims. Arkitektstudent Iselin Steiro har engasjert seg i bykultur innimellom modelljobbinga. Les hennes kronikk «Gater til folket».

    Laster Instagram-innhold
  • Nesbø håvet inn i 2017

    Jo Nesbøs selskap Skriveverkstedet bokførte i fjor inntekter på 16,1 million kroner, melder Finansavisen. Dermed har inntektene økt markant siden 2015 og 2016 (henholdsvis 7,6 og 5,9 millioner kroner). Nesbø markerte 20-årsjubileet sitt som krimforfatter i 2017. Feiringen kom i form av rekordopplagsromanen «Tørst».

    – Jeg har ikke de eksakte salgstallene for hånden, men vi solgte ut førsteopplaget på 300.000, uttaler Vidar Strøm Fallrø i Aschehoug forlag.

    Utenlandssalget inkludert skal Nesbø (58) ha skuffet unna anslagsvis 35 millioner bøker i løpet av karrieren (NTB).

    Jo Nesbø
    Foto: Aschehoug Forlag