Nå kommer en ny dagbok fra en ung kvinne som forteller hvordan det var å være jøde under andre verdenskrig. – En verdifull kilde, sier direktøren ved Holocaustsenteret.
Da «Anne Franks dagbok» ble utgitt i 1947 ble hun en av de mest kjente ofrene for jødeforfølgelsene under 2. verdenskrig. Hun skrev fra hun var 13 år mens hun og familien holdt seg skjult for nazistene i Amsterdam, til de ble oppdaget i 1944. Anne Frank døde til slutt i Bergen-Belsen.
Boken er oversatt til 55 språk og er filmatisert flere ganger.
Nå kommer historien til Renia Spiegel, en ung polsk jødinne som led en lignende skjebne. Renia levde i skjul i landsbyen Przemsyl, skrev dagbok, ble oppdaget av nazistene og drept.
Dagboken hennes gis ut på engelsk til våren og det jobbes med en filmatisering, skriver det amerikanske magasinet The Smithsonian.
Det er kjæresten, den unge Zygmunt Schwarzer, som avslutter dagboken til Renia Spiegel. 31. juli 1942, dagen etter at hun ble skutt av tyske soldater, skriver han:
«Tre skudd! Tre liv mistet! Det skjedde i går kveld klokken 22:30. Skjebnen bestemte seg for å ta min elskede fra meg.»
Lå ulest i flere generasjoner
Kjæresten tok vare på dagboken. På 50-tallet fant han igjen familien hennes i New York og fikk gitt Renias søster den 700 sider lange dagboka. Den ble liggende ulest i flere tiår. Det var datteren til Renias søster som sørget for at den utgitt. Den kom på polsk i 2016.
Deler av dagboken ble presentert for første gang på engelsk i novemberutgaven av det amerikanske museums-magasinet The Smithsonian.
Forteller om dagliglivet i gettoen
– Denne boken er spennende fordi den forteller en annen historie enn den vi vanligvis hører, sier Guri Hjeltnes som er direktør på Holocaustsenteret.
Dagboken ble skrevet mens jødeutryddelsene pågikk.
– Holocaust beskrives før man visste hva Holocaust var, derfor har denne dagboken en særegen autentisitet som kilde. Den har en nærhet. Den er ikke skrevet etterpå, som mange memoarer nedtegnet etter krigen, sier Hjeltnes.
Dagboken til Renia Spiegel viser en ny side av jødeforfølgelsene fordi den forteller om forholdene i Øst-Europa, som vi kjenner mindre til.
– Det som også er verdifullt med denne dagboken er at den forteller om dagliglivet i gettoen, sier Hjeltnes.
Renia Spiegel er en samtidig kilde det er lett å identifisere seg med. Skildringene fra det daglige livet med familie, venner og skole, viser at det handler om et levende liv.
– Det lille jeg har lest foreløpig gir inntrykk av at Renia Spiegel virker moden. Hun har intellektuelle referanser og skriver dikt, og minner egentlig mer om vår egen Ruth Maier enn om den yngre Anne Frank.
Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.
– Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.
Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.
Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.
– Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.
Årets verk og Årets utøver
Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.
«En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.
Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.
Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».
Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.