Rembrandts Nattevakten

I Riksmuseet i Amsterdam har Rembrandts "Nattevakten" fått hedersplassen. Det henger som et alterbilde når vi passerer gullaldermalerne i museets æresgalleri. Hva gjør dette maleriet så unikt at alle som besøker Amsterdam må se det?

Fokus mot Rembrandts "Nattevakten" i Riksmuseets aller helligste sal.

Fokus mot Rembrandts 'Nattevakten' i Riksmuseet.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

I æresgalleriet trekkes blikket mot "Nattevakten" i endesalen.

I æresgalleriet trekkes blikket mot 'Nattevakten' i det aller helligste.

Foto: Nina Skurtveit / NRK
Rembrandt van Rijn: Nattevakten (1642).

Rembrandt van Rijn: Nattevakten (1642).

Foto: Nina Skurtveit / NRK

"Nattevakten" som blikkfang

I Kunstreisen fortsetter serien fra Amsterdam foran Rembrandts berømte maleri, "Nattevakten" . Det henger i den mest besøkte salen i hele Riksmuseet der det er omgitt av andre gruppeportretter av staselige menn i borgervernkompanier som tilhørte samme type, nemlig Clovenirs Doelen. Maleriene var alle en gang bestilt til samme sal i huset Clovenirkompaniene eide ved kanalen der Hotel Doelen ligger idag. Bildenes størrelse var derfor tilpasset dette rommet. Slik portrettene nå henger i "Nattevaktgalleriet" i enden av æresgalleriet, får Rembrandts bilde alles oppmerksomhet. Det fortjener det også. Og fordi det er omgitt av gruppeportrettene til Flink, Hals/Cobbe, van der Helst og Sandaert, gir oss en unik mulighet til å sammenligne Rembrandt med de andre.

Bartholomeus van der Helst: Feiringen av freden i Münster 1648).

Bartholomeus van der Helst: Feiringen av freden i Münster 1648).

Foto: Nina Skurtveit / NRK
Govert Flinks gruppeportrett fra 1645.

Govert Flinks gruppeportrett fra 1645.

Frans Hals /Pieter Cobbe: Kompaniet Meagre (1637).

Frans Hals /Pieter Cobbe: Kompaniet Meagre (1637).

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Det nye med Rembrandt

Hva er nytt og annerledes med Rembrandts maleri i forhold de andre gruppeportrettene? Dette er vårt hovedfokus når vi forteller historien om Riksmuseets største publikumsmagnet, Nattevakten. Bildets opprinnelige navn var "Kaptein Frans Banning Cocq og løytnant Willem van Ruytenburghs kompani gjør seg klare til å marsjere". Allerede dette antyder at Rembrandt beskriver en handling, en aksjon. Dessuten bruker han lyset på sin spesielle måte (claire obscure). Han belyser de viktigste personene i bildet, de andre er mørke. Altså helt forskjellige fra de andre portrettene der personene er mer og mindre likeverdige både med hensyn til belysning og plassering i bildet.

Utsnitt fra Rembrandts "Nattevakten" (1642).

Kaptein Frans Banning Cocq og løytnant Willem van Ruytenburch er hovedpersoner i Rembrandts Nattevakten (1642). Her utsnitt.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

"Nattevaktens" historie

Vi forteller også historien rundt bildet og ser nøye på Gerrit Lundens kopi av det. Hans lille maleri (66 x 85 cm) ble malt rundt 1655 og henger idag til høyre for Rembrandts mesterverk (nå 379 x 453 cm). Kopien er svært viktig fordi den dokumenterer Nattevakten slik bildet opprinnelig var før det ble beskåret for å få plass i en sal i Rådhuset i Amsterdam (nå det kongelige slott). Flyttingen skjedde i 1715.

Gerrit Lundens: Kopi av Rembrands "Nattevakten".

Gerrit Lundens: Kopi av Rembrands 'Nattevakten'.

Foto: Nina Skurtveit / NRK
Folksomt i "Nattevaktsalen" i Riksmuseet.

Folksomt i 'Nattevaktsalen' i Riksmuseet.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Kulturstrøm

  • Utgir norsk stumfilm

    Nasjonalbiblioteket utgir en blu-ray med det som er bevart av cirka 20 norske stumfilmer fra 1910-tallet, under tittelen «Stumme filmspor». To av filmene er nesten komplette: Melodramaet «Under forvandlingens lov», som kombinerer historiefortelling med attraksjonsscener, og «Revolutionens datter» (bildet), en folkekomedie ispedd både arbeideropprør, kjærlighet og boksing.

    Stillbilde fra den norske stumfilmen Revolutionens datter
    Foto: Nasjonalbiblioteket
  • 26,9 millioner til musikk

    Kulturrådet bevilger 26,9 millioner kroner til 227 musikkprosjekter over hele landet.

    45 av prosjektene som har fått tildeling er rettet mot barn og unge, opplyser Kulturrådet.

    – Vi ønsker et større mangfold blant søkerne til arrangørordningen, særlig når det gjelder hvilke publikumsgrupper prosjektene treffer, sier leder i musikkutvalget for arrangør- og festivalstøtte, Jan Ole Otnæs.

    Til sammen er det gitt tilskudd til flere enn 1.350 konserter over hele landet og i utlandet.