Dans er djevelens verk
Ikke alle nordmenn har så nært forhold til fest på lokalet og siste dansen.
- På slutten av 1800-tallet ble dansemotstanderne oppfattet som moderne tenkere, forteller sosiolog Olaf Aagedal ved Diakonhjemmets Høgskole. Han forteller også hvordan fyll og fattigdom fikk bedehusa til å dukke opp som paddehatter.
Dansen splittet bygda
Dans er djevelens verk, het det før i tiden. Illustrasjonsfoto: AP Photo/Chillicothe Gazette, Frank Robertson
Bedehusvekkelsen rundt århundreskiftet splittet mange norske bygder. De danseglade lot seg styre av djevelen og holdt til på ungdomshuset. De som ville komme til himmelen skulle holde seg borte fra danseforlystelser. – Det var i alle fall slik det ble fremstilt på bedehusa, forteller sosiolog Olaf Aagedal.
Juletregang som alternativ til dans
Kan juletregang være et alternativ til dans? Foto: Knut Fjeldstad, NTB Pluss
Bedehusungdommmen fikk ikke lov til å gå på dans på ungdomshuset. Men hva var alternativet? Sammen med reporter Øyvind Wik, forteller sosiolog og bedehusmann Olaf Aagedal hvordan gangen rundt juletreet kunne utarte seg på bedehuset.
– Juletregangen var trolig det nærmeste vi kom noen "siste-dans", forteller Aagedal.
Hør: Juletregang som alternativ til dans
Appelsiner som alternativ til dans
Appelsinleken ble et alternativ til dans på bedehuset. Foto: SCANPIX
- På bedehuset ble leker ble et viktig alternativ til dans, forteller sosiolog Olaf Aagedal ved Diakonhjemmets Høgskole. Sammen med reporter Øyvind Wik forteller han hvordan appelsinleken og andre vågale selskapsleker ble populære i bedehusmiljøa etter krigen.
Fortsatt synd å danse?
Sosiolog Olaf Aagedal tror ikke dans oppfattes som synd på bedehuset i 2006. Karl Johan Hallaråker i indremisjonsforbundet er delvis enig.
Ordet dans har fått et annet innhold, i dag er det ikke ensbetydende med fest og fyll. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
– Ordet dans har fått et annet innhold, i dag er det ikke ensbetydende med fest og fyll, sier han.
Bitter etter danseforbud
- Mange som vokste opp i bedehusmiljø er bitre fordi de ikke fikk danse. Det har skapt unødvendig avstand mellom folk, hevder sosiolog Olaf Aagedal, som selv er oppvokst i bedehusmiljø.
Generalsekretær Karl Johan Hallaråker i Indremisjonsforbundet kjenner seg ikke så godt igjen beskrivelsen.
– De gamle bedehuslederne hadde god grunn til å advare mot dans, men i dag er situasjonen en annen, sier bedehusgeneralen.
Norgesglasset NRK P1
