Rekordmange ønsker å bli forfattere: – Skrift brukes i krisetider

Enda flere håpefulle sender inn manus til forlag for å bli forfattere. Mesteparten er skribenter som enda ikke har debutert.

Bøker utgitt fra Forlaget Oktober

REKORDTALL: Flere sender inn manuskripter til forlag i håp om å bli forfattere.

Foto: Ane Øien Stensland / Forlaget Oktober

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Flere norske forlag har opplevd en stor økning i antall innsendte manus. Norges største utgiver av sakprosa, Kagge forlag, hadde en økning på 20 prosent.

– Dette er rekordhøyt. I fjor var det høyeste tallet for innsendte manus vi har mottatt. Trenden fortsetter i 2021, opplyser kommunikasjonssjef Raymond Vik.

Oktober forlag opplevde nærmest en dobling, og hadde en økning på 80 prosent. Mens Samlaget har hatt en jevn økning over de siste årene, men understreker at det har vært et enda høyere trykk under korona.

Ble preget av presentasjonsangst

Utviklingen er mer jevn blant de større forlagene, hvor Aschehoug sier de ikke har opplevd noen markant økning. Gyldendals inntrykk er at det har vært en liten økning under det siste året.

For noen år siden, da forfatter Kari Anne Bye (37) leste selvbiografien til forbildet sitt Dorris Lessing, kom hun over en rekke meninger rundt skrivekunst. Her plukket den daværende 20-år gamle Bye blant annet opp at «alt har blitt skrevet før – bare bedre».

Dette ga henne prestasjonsangst, og forhindret henne i å fortsette å skrive.

Til slutt klarte hun å ta et oppgjør med seg selv. Det kom til et punkt hvor drømmene og hva hun ønsket å utrette, ble tydeligere for henne.

– Der ifra produserte jeg enormt mye råtekst gjennom notatblokker. Dette gjorde jeg i årevis, før jeg forpliktet meg til et litterært prosjekt, forteller debut-forfatteren.

Bye bestemte seg omsider for å starte å skrive igjen. Etter hvert startet arbeidet på det som senere skulle bli hennes aller første utgivelse.

Bok "Eg et før eg kjem"

Bilde av «Eg et før eg kjem» av Kari Anne Bye.

Foto: Henrik Aasgaard Sortland / @henriksbokverden

Debuterte under korona

Boken «Eg et før eg kjem» av Kari Anne Bye, ble utgitt i august 2020. På denne tiden visste man lite om koronaviruset, og hvilke konsekvenser det kunne ha på livet.

For Bye betydde dette usikkerhet rundt om bøkene som ble trykket opp kunne kjøpes i de fysiske bokhandlerne.

– Jeg var litt bekymret for at fysisk salg i butikker ville bli vanskelig. Da kan det være mange en ikke treffer. En må jo ofte være veldig konkret i en netthandel. Det er ikke som å vandre rundt i en fysisk bokhandel og se, og plukke med seg noe som virker interessant, sier Bye.

De praktiske usikkerhetsmomentene løste seg, og gjorde at Bye kunne gjennomføre salg av sin første diktsamling. Boken dreier seg om sinnsstemningene hun nylig hadde følt tett på kroppen; nemlig usikkerhet.

– Den handler om sårbarhet, lengsel og Tinder, forteller hun og nevner sin nye bok som inneholder samsvarende tematikk «Eg bur her no». Her hentet også Bye inspirasjon fra hverdagen under pandemien.

Kari Anne Bye

Forfatter i Samlaget forlag, Kari Anne Bye.

Foto: Geir Mogen / Geir Mogen

– Korona er et element i boken når det kommer til å flytte sammen og være sammen hele tiden. Plutselig kan man ikke gå ut på grunn av luftveissymptomer og ingen kommer seg noen plass, forteller hun.

Samtidig beveger diktene seg tettere på de menneskelige opplevelsene som kan oppleves, uavhengig av en global pandemi.

– Den handler hvor skummelt og fint det kan være å gå inn i et forhold, og hvor vanskelig det er å ta imot noe som er godt og fint. Det blir ofte sett på som «feil», for man skal jo være lykkelig når man får det man ønsker seg, men det er ikke alltid så lett å ikke være redd, sier Bye.

Instagram-anmelder: – Drømmer om å gi ut bok

Henrik Aasgaard Sortland (21) studerer lektorutdanningen i nordisk språk og litteratur og sosiologi ved NTNU i Trondheim.

For noen år siden bestemte han seg for å kombinere sin interesse for foto og litteratur, og opprettet Instagram-kontoen «Henriksbokverden».

Sortland kjenner seg igjen i uttrykksbehovet som har oppstått i kjølvannet av pandemien. I høst debuterer han selv som dramatiker i en samling av scenetekster skrevet av unge dramatikere.

– Selv er det en drøm å bli forfatter. Det er vanskelig å si om det er flere som vil bli forfattere nå enn før, eller om tallene indikerer at flere våger å forsøke å bli forfattere nå enn tidligere, sier han.

Likevel opplever han at flere unge har oppdaget lese- og skrivegleden i det siste. Digital kommunikasjon kan være en årsak, mener han.

Henrik Aasgaard Sortland (21)

Instagram-bokanmelderen Henrik Aasgaard Sortland.

Foto: Mia Fallan

– Gjennom sosiale medier er vi alle mer eller mindre skrivende mennesker. I tillegg tenker jeg at det at offentlige personer, som for eksempel Sophie Elise og Solveig Kloppen driver bokklubber, er med på å inspirere folk til å lese mer. Dette tror jeg også har en klar sammenheng med at flere skriver og vil uttrykke seg, sier Sortland.

– Det blir spennende å se om folk vil prioritere å møte hverandre mer fysisk, framfor å sitte alene og skrive eller lese, når samfunnet åpner mer og mer opp, sier Instagram-bokanmelderen Henrik Aasgaard Sortland.

Betyr ikke flere forfattere

Redaktøren i Oktober Øyvind Ellenes sier at mesteparten av innsenderne av manuskript var ikke-debuterte forfattere. Dette er ikke er tilfeldig, mener han.

– Under pandemien har vi kun mottatt manus elektronisk. Det kan være at dette har gjort terskelen lavere for å sende inn arbeidet sitt. Det er nok også en del som har hatt behov for å formulere ned noen ord, sier Ellenes.

Skriver med penn

Skrivegleden øker og flere tar pennen fatt.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Redaksjonen i Oktober på rundt seks personer, har dermed fått enda flere manus å gå gjennom. Likevel betyr ikke dette at flere bøker blir publisert.

– Blant alle manuskriptene er fortsatt tallet på potensielle debutanter ganske stabilt, sier redaktøren.

Psykolog: – Kan ta kontrollen tilbake

Koronakrisen gjorde at flere holdt seg inne og var mye alene. Psykolog Birgit Aanderaa mener krisen kan ha vært en utløser for at forfatterspirene har fått mer å skrive om.

– Når noe rammer oss skapes en energi. Det å kanalisere denne energien i en kreativ prosess kan være en arena til å bearbeide tanker og følelser, forteller hun.

Aanderaa beskriver kreativitet som avgjørende for oss mennesker. Dersom man føler seg låst i noe, kan tekst bli en mulighet til å oppnå følelsen av frihet.

Birgit Aanderaa Leder Oslo psykologforening

Leder i Oslo psykologforening Birgit Aanderaa.

Foto: Privat

– I et skriveprosjekt kan man ta kontrollen tilbake. Da er man plutselig den som definerer hvordan livet skal være. Det å kunne påvirke sitt eget liv, er helt avgjørende for folks psykiske helse, sier psykologen.

I en situasjon hvor mennesker føler seg understimulert, blir skrift en metode til å ta i bruk mental kraft.

– I en skriveprosess kan vi bytte perspektiv, skifte roller og utforske et fenomen fra ulike synspunkter. Man kan se på noe som har rammet en selv fra et samfunnsperspektiv, sier Aanderaa til NRK.

Forfatter Kari Anne Bye legger vekt på at for å oppnå best mulig skriveflyt, krever hun ro og natur. Dette mener Bye kan være en del av forklaringen bak rekordtallene.

– Jeg tror en del folk har hatt tid til å sette seg ned til å skrive ned ideene sine, sier Bye.

Ekspert: – Skrift brukes i krisetider

Ekspert i litteratur Petter Aaslestad ser en tydelig sammenheng på hvordan litteratur blir brukt som hjelpemiddel i kriser i nåtidens koronakrise og datidens Svartedauden.

Aalestad tar eksempel i det gamle litterære verket Dekameronen, som ble påbegynt av Giovanni Boccaccio i 1350.

Her flykter syv personer fra Firenze, for å unnslippe pesten Svartedauden.

Petter Aaslestad

Ekspert Petter Aaslestad.

Foto: NTNU

Personene slår seg ned i en villa, og for å korte ned tiden forteller de hverandre ti historier over ti dager.

– Det fine er at når de ti dagene har gått, er ikke alt over, men de har fått tiden til å gå, forteller han.

– Skrift brukes fremdeles til refleksjon når kriser slår inn. Nå har vi hatt både tid og grunn til å reflektere. Om resultatet nå enten blir adspredelse eller tanker om skjebnen, sier eksperten til NRK.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 28.07.2021
1 617
Smittede siste 7 dager
21
Innlagte
799
Døde
3 433 640
Vaksinerte

Kulturstrøm

  • ZZ Top-musiker Dusty Hill er død

    Ifølge bandvennene i ZZ Top, Billy Gibbons og Frank Beard, døde Dusty Hill hjemme i Houston, Texas. Bassisten ble 72 år.

    – Vi er dypt lei oss over å høre nyheten om at vår venn, Dusty Hill, har gått bort mens han sov hjemme i Houston. Vi, sammen med en hærskare av av ZZ Top-fans over hele verden, vil savne din stødige tilstedeværelse, skriver bandet på sine Facebook-sider.

    Dusty Hill
    Foto: Lionel Cironneau / AP
  • Blodig ekteskapskomedie fra Wirkola

    I filmen «I onde dager» er ekteparet, spilt av Aksel Hennie og Noomi Rapace, møkk lei hverandre, og begge har tenkt å drepe den andre på en hyttetur. En hemningsløs og kullsvart liten ekteskapskomedie fra Tommy Wirkola, mener Filmpolitiet. Terningkast 4.

    Fra filmen "I onde dager" av Tommy Wirkola. Axel Hennie og Noomi Rapace sitter på veranda og spiser og drikker vin om høsten
    Foto: SF Studios