Hopp til innhold

Barn over heile verda teiknar regnbogar for å spreie håp

Midt oppi dei dystre koronanyheitene veks det også fram eit behov for å gi optimisme. Barn teiknar regnbogar og plasserer dei i vindauga for å spreie eit positivt bodskap.

Marius har laget regnbue.

REGNBOGE: 9 år gamle Marius Mide Engelstad på Skøyen skole er ein av dei mange som har lage regnboge. Over heile verda gjer barn det same, for å spreie håp og optimisme.

Foto: Privat

– Eg ville vere med for å gi håp til alle barna om at det blir bra når vi står saman, seier Sienna Kongsvik Bruland.

Ho er eit av tusenvis av barn som no deler bilete av regnbogen.

Det heile starta i Italia – landet som til no har vore hardast ramma av koronaviruset.

Midt oppi dei dystre nyhenda om nye smitta, alvorlege sjuke og daude vaks behovet for å oppmuntre kvarandre om at krisa vi står overfor kjem til å gå over.

Barn og vaksne henta fram teiknestiftar og teikna regnbogar som eit symbol på håp.

Desse vart hengt opp i vindauge, på husveggar eller fargelagt på svart asfalt og vidare delt i sosiale medium med teksten «Andrà tutto bene» – «alt blir bra».

No har bevegelsen spreidd seg til Spania, Frankrike, Tyskland, Danmark, Storbritannia, USA og Canada for å nemne nokre.

I Roma heng folk opp regnbogar, klappar og spel musikk i solidaritet til dei som er råka av korona.
Foto: ANDREAS SOLARO / AFP
No kan ein sjå plakatar, teikningar, og andre kreative illustrasjonar av regnbogar over heile verda. Regnbogane står som eit symbol på at «etter stormen kjem sola» - koronakrisa vil gå over og det vil gå bra til slutt.

Den italienske emneknaggen #Andràtuttobene har blitt delt opp mot 70 000 gongar på Instagram.

I Noreg har emneknaggen #Altblirbra fått over 700 innlegg på Instagram så langt.

For Sienna Kongsvik Bruland betydde bodskapet ekstra mykje.

Ho er sjølv i risikogruppa, og har tolt vanleg influensa veldig dårleg. Alt snakket om sjukdom gjorde ho litt redd. Men då ho såg regnbogane endra det seg.

– Eg vart veldig glad då eg såg regnbogane. Det gav meg håp, og det var grunnen til at eg byrja å teikne. Eg vil gjerne spreie håpet vidare til barn som er i same situasjon som meg, seier ho.

Ho legg til at det er veldig fint å sjå at det finst andre som kjenner på dei same kjenslene som ho, og at ein ikkje er aleine, men saman om dette.

Ho oppfordrar alle til å vere heime, og til å ta vare på kvarandre.

Også fem år gamle Nicholas Joys Spitaleri viser stolt fram regnbogane sine.

Foreldra til Nicholas Joys er italienske og har vore svært bekymra for familiane sine som bur i virusets episenter.

Då kampanjen starta i Italia, spurde dei sonen sin korleis han ønska å teikne verda når koronaviruset er borte.

– Nicholas Joys elskar ljose fargar og ser alltid verda i fargar. Han tenkte umiddelbart på regnbogen. Vi meiner han har rett, regnbogen representerer «sola» etter «stormen», seier Veruska og Marco Spitaleri.

Nicholas Joys har eit godt tips til dei som vil gjere det same.

– Berre tenk på favorittfargane dine, legg dei tett saman og så blir det ein vakker regnboge. Sjå på regnbogen din kvar dag og alt blir bra, tutto àndra bene, seier han.

Hans ønske går til alle.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober