Hopp til innhold

Regjeringskvartalet kan bli fullt få år etter byggestart

Planene for nytt regjeringskvartal baserer seg på at det kun skal bli 37 flere byråkrater i året. De ansatte frykter at byråkratiet kan vokse ut av nybyggene langt tidligere enn antatt.

nye regjeringskvartalet vil være for lite få år etter at det står ferdig.

Da kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner presenterte planene for regjeringskvartalet i mai i fjor, la de til grunn at bygningsmassen må kunne huse rundt 5700 byråkrater.

Frykter trange kår

Anslaget baserte seg på den første fagrapporten, som slo fast at det i snitt vil bli 37 flere byråkrater i departementene hvert år.

Kvalitetssikringsrapporten som fulgte pekte imidlertid på at den historiske utviklingen tilsier at veksten blir langt høyere, med i snitt 64 flere ansatte per år.

President i Juristforbundet Curt A. Lier

KRITISK: Curt A. Lier frykter at de nye byggene blir for små om noen få år.

Foto: Daria Zoric / NRK

Det bekymrer tillitsvalgte i departementene, som frykter at det skal bli trangt om plassen i statsapparatets nye signalbygg, og det lenge før tida.

– Det er risikosport. Regjeringen vil bremse veksten i byråkratiet, men erfaringen tilsier at det ikke vil skje. Vi er redd for at dette allerede blir for smått om noen få år, sier Justisforbundets leder Curt A. Lier.

– Litt som mine slankekurer

Første byggetrinn av det nye regjeringskvartalet ligger foreløpig an til å stå klart rundt 2025, og skal huse rundt 5700 departementsansatte frem til 2034. Da skal neste byggetrinn etter planen stå klart, og skal øke kapasiteten i takt med veksten i antall ansatte.

Tar man utgangspunkt i den historiske utviklingen, blir kurven imidlertid langt brattere, og første byggetrinn ligger an til å bli fullt allerede rundt 2028, uten at nye bygg står klare til å ta unna for veksten.

Fremskriving av kapasitet i det nye regjeringskvartalet

SPRENGTE RAMMER: Regjeringen har så langt basert seg på at det trengs rundt 5700 kontorplasser frem mot 2034, når andre byggetrinn etter planen skal komme i gang. Historiske prognoser tilsier imidlertid at det kommer til å bli trangt om plassen lenge før 2030.

Foto: Mari Grafsrønningen / NRK

Lier syns det virker som planene er mer basert på ønsker enn den reelle utviklingen.

– Det blir litt som mine slankekurer. Hvert år tenker jeg at jeg skal gå ned til sommeren og derfor kjøper jeg mindre tøy som jeg håper å passe inn i, men det slår sjeldent til.

Mener anslaget er realistisk

Paul Chaffey

TROR PÅ NOK PLASS: Paul Chaffey har tro på at utviklingen i byråkratiet bremses og at de nye departementsbyggene blir store nok.

Foto: Torbjørn Tandberg / KRD

Paul Chaffey, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, er ikke redd for at de nye departementsbyggene skal bli for små.

Han mener regjeringens anslag på 37 nye byråkrater hvert år er realistisk, og viser til at det fra 2013 til 2014 ble ni færre ansatte i departementene.

– Vi har lagt en viss vekst til grunn. Staten har mange ansatte og kommer til å ha det i fremtiden og det er det lagt opp til. Det ligger ingen automatikk i at vi får like bratt utvikling som før.

Montasje regjeringskvartalet
Laster innhold, vennligst vent..

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober