Regjeringen vil øke insentivordningen

Regjeringen vil øke insentivordningen for film med 11 millioner. Norsk filmbransje er delt over nyheten.

Michael Fassbender som spiller Harry Hole

SNØMANNEN: Filmen «Snømannen» fikk størstedelen av støtten fra insentivordningen i 2016. Her er hovedrolleinnhaver Michael Fassbender under innspillingen på en trikk i Bjørvika i Oslo.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Etter ett år har insentivordningen for film bragt to store filmproduksjoner til Norge.

I mars vandret Michael Fassbender rundt i Oslos gater som Harry Hole under innspillingen av «Snømannen». I sommer besøkte Matt Damon Lofoten, under innspillingen av «Dowsizing».

Storfilmer til tross, mottakelsen av ordningen som gir økonomisk støtte til internasjonale produksjoner har ikke vært udelt postitiv.

Tirsdag skriver Dagsavisen at regjeringen foreslår å øke insentivordningen med rundt 20 prosent i neste års statsbudsjett. Det vil si at den totale potten filmproduksjone kan søke støtte fra, øker fra 45 til 56 millioner kroner.

– Står ikke i forhold til visjonen

Per Henry Borch, linjeprodusent for Truenorth, har tidligere uttalt at han er bekymret for at insentivordningens størrelse og norsk byråkrati vil ødelegge for utenlandske filmproduksjoner.

– Det er positivt at det når kommer en økning, men jeg synes ikke den står i forhold til visjonenen om å tiltrekke seg store utenlandske produksjoner, sier Borch.

Krever mer til norsk film

I produsentforeningen Virke håper de økningen betyr at det også kommer mer penger til norsk filmproduksjon.

Torbjørn Urfjell

VIL HA MER: Torbjørn Urfjell forventer økt støtte til filmfondet når statsbudsjettet for 2017 legges frem torsdag.

Foto: FN-sambandet

– Kulturministeren har fått klar beskjed fra bransjen om at vi forventer en økning i filmfondet framfor en økning i insentivordningen, sier direktør Torbjørn Urfjell.

Urfjell mener at økningen ikke må gå på bekostning av norsk film.

– Jeg forventer en reell økning av filmfondet. Hvis ikke bidrar kulturministeren å svekke norsk film på bekostning av utenlandsk film, sier Urfjell.

– En reell styrkning

NFI søkte om å øke insentivordningen med 26 millioner kroner, men avdelingsdirektør Stine Helgeland, er langt fra skuffet over at de ikke fikk viljen sin.

– 11 millioner er en reell styrkning av ordningen, og gjør den mer konkurransedyktig mot andre insentivordninger, sier hun.

Helgeland mener det er vanskelig å vurdere om økningen er stor nok før man ser hvor mange og hvilke søknader som kommer inn.

– Mange har lurt på hvor forutsigbar ordningen er. Dette er et signal om at regjeringen er villig til å satse, sier Helgeland, som legger til at også norske produksjoner med internasjonalt potensiale kan søke om tilskudd.

– Vi må ha et tak

– Statlige budsjettposter må ha et tak, sier Bård Folke Fredriksen (H), statssekretær i Kulturdepartementet.

Bård Folke Fredriksen

SPENT: Bård Folke Fredriksen (H) er spent på utviklingen i norsk filmbransje.

Foto: Bendiksby, Terje / Scanpix

Han forteller at regjeringen øker insentivordningen fordi den er blitt en suksess.

– Allerede første år kom både «Snømannen» og «Downsizing» til Norge. I tillegg har vi en rapport som viser at filminnspillingene ga en omsetning på 190 millioner kroner, sier Fredriksen.

Han sier at han er spent på å se hvordan ordningen vil påvirke norsk filmbransje fremover.

– Det er verdt å legge til at det er ikke kommer mange andre poster i budsjettet som vokser med over 20 prosent i 2017, sier Fredriksen.

Kulturstrøm

  • Robyn til Øyafestivalen

    Øyafestivalen slipper sitt tredje stornavn til 2019-utgaven. Fra før av har headlinerartistene The Cure og Karpe blitt sluppet. Den svenske artisten Robyn ga nylig ut albumet «Honey», hennes første på åtte år, og skal i den forbindelse turnere i USA og Europa i 2019, ifølge Variety. Turneen starter i Stavanger og Bergen i februar, og billettene ble revet bort på sekunder, skrev Bergensavisen da billettene ble lagt ut der. NRK P3s musikkanmelder ga albumet «Honey» terningkast 4.

    Robyn
    Foto: Claudio Bresciani/TT / NTB Tema
  • Disse kan vinne Bokslukerprisen

    80.000 elever på 5. og 6. trinn har lest og vurdert norske skjønnlitterære barnebøker fra det siste året, skriver Foreningen !les i en pressemelding. Nå har 20 skoleklasser nominert disse fem finalistene: «Kokotopia. Riddere, hekser og prikkedøden» av Simon Stranger og Helena Lindholm,«Zombieutbruddet. Byrået for ikke-hendelser» av Robert Næss, «Anton og andre flokkdyr» av Gudrun Skretting, «Bobla» av Siri Pettersen og «Ingen sover trygt i natt» (bildet) av Mari Moen Holsve. Nå skal ti juryklasser fra hele landet lese bøkene og kåre vinnerboken. Prisen deles ut på Verdens bokdag 24. april 2019. Foreningen !les står bak flere tiltak for å øke leselysten blant unge, som litteraturprisene Ungdommens kritikerpris og Uprisen.

    Ingen sover trygt i natt
    Foto: Cappelen Damm
  • Gikk langt inn i personlige minner

    – Et uskarpt fotografi fungerte bedre akkurat der, sier Steffen Kverneland om hvordan han illustrerte tegneserieromanen «En frivillig død». Den handler om farens selvmord og tiden før. – Det kom som lyn fra klar himmel, for meg. Han hadde psykiske problemer, gikk på medisiner, men det hjalp ikke, sier Kverneland til litteraturprogrammet Brenner live. Mesterlig utført, mente NRKs litteraturkritiker om boken da den kom ut i høst.

    Utdrag fra tegneserieromanen En frivillig død