Hopp til innhold

Regjeringen vedtar minnested på Utøykaia

Regjeringen har bestemt at det nasjonale minnestedet etter 22. juli skal legge til Utøykaia. Den tidligere avgjørelsen om Sørbråten som minnested legges vekk.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H)

FLYTTER MINNESTEDET: Det nasjonale minnestedet skal legges til Utøykaia, sier kommunalminister Jan Tore Sanner (H).

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Regjeringen har vedtatt å legge det nasjonale minnestedet på Utøykaia. Det betyr at det ikke blir et minnested på Sørbråten, sier kommunalminister Jan Tore Sanner (H).

Ministeren kalte onsdag inn til pressekonferanse om hvor regjeringen vil legge det nasjonale minnestedet etter 22. juli.

Utøykaia

Vil avslutte debatten

– Det er snart gått seks år siden terroren rammet i regjeringskvartalet og på Utøya. Vi har flere år bak oss med tilspisset debatt om plassering og utplassering av det nasjonale minnestedet i Hole kommune. Nå håper vi å få en verdig avslutning på debatten, sier Sanner.

Han mener at Utøykaia er godt egnet som et nasjonalt minnested etter terrorangrepet.

– Det var herfra terroristen tok fergen ut til Utøya, og det var hit ungdommer som klarte å rømme ble berget i land av hjelpemannskaper, frivillige og naboer. Kaien har nærhet og tilknytning til det som skjedde på Utøya, er skjermet for støy og har mindre innsyn enn Sørbråten, sier Sanner.

Nye planer for regjeringskvartalet

At regjeringen nå velger bort minnestedet på Sørbråten fører til at det planlagte minnesmerket i det nye regjeringskvartalet også vil endres.

I den opprinnelige planen skulle minnesmerkene ha en sammenheng og utarbeides av samme kunstner. Stein fra minnestedet i Hole skulle brukes i minnesmerket i regjeringskvartalet

– Derfor vil vi også nå starte en ny prosess for å lage et verdig og lavmælt minnested i det nye regjeringskvartalet. Vi tar sikte på at det kan etableres et midlertidig minnested i regjeringskvartalet innen neste sommer, sier Sanner.

Vil ta hensyn til naboer

Ifølge kommunalministeren har Utøya-naboene vært for lite involvert tidligere og lovte at både naboer, etterlatte og Hole kommune skal involveres i det videre arbeidet.

– Statsbygg vil nå få i oppgave å gå i gang med en reguleringsprosess og starte arbeidet med utformingen av det nasjonale minnestedet på Utøykaia, sier Sanner.

I motsetning til tidligere vil det ikke bli utlyst en egen konkurranse for utformingen av minnemerket på Utøykaia.

– Vi ønsker at minnestedet skal fremstå som verdig og lavmælt. Det skal bidra til å hedre de døde, de overveldende hjelpemannskaper og frivillige, sier Sanner

Siden februar 2014 har det vært uenighet om hvor det nasjonale minnestedet etter 22. juli skal være.

Lang konflikt

Først ble det bestemt at minnestedet skulle legges til Sørbråten, en odde på landsiden like nord for Utøya. Planen var å lage et fysisk kutt i fjellmassen og at navnene til de omkomne skrives på den ene kuttflaten. Naboer i området har vært sterkt kritisk til Sørbråten som minnested, og saksøkte staten i 2016 for å få det stoppet.

I februar i år kom et nytt forslag på bordet. Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli og AUF at mener at minnestedet kan legges til Utøykaia. Statsbygg har evaluert forslaget, og mener at kaien kan egne seg som et nasjonalt minnested.

Utøya-naboene er splittet til det nye forslaget. Mens noen av naboene mener at Utøykaia ikke egner seg for minnested, mener andre at det er nettopp på Utøykaia minnestedet bør være.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober