Hopp til innhold

Regissør Roar Uthaug frykter ikke spill-forbannelsen

Søndag reiser den norske regissøren reiser til Los Angeles for å starte arbeidet med ny «Tomb Raider»-film.

Roar Uthaug

LETER ETTER INNSPILLINGSSTED: For tiden leter «Bølgen»-regissør Roar Uthaug etter steder å spille inn den nye «Tomb Raider»-filmen. Norge er ikke aktuelt, sier han til NRK.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Hollywood lot seg imponere av regissørens norske katastrofefilm «Bølgen», og han ble hanket inn for å regissere den første kinofilmen om Lara Croft fra dataspillet «Tomb Raider» siden 2003.

– Jeg gleder meg veldig til å komme over og begynne å jobbe med filmen, sier Roar Uthaug, som søndag reiser til Los Angeles for å starte arbeidet med filmen.

En slags forbannelse

I år feirer Lara Croft 20 år som spillfigur, og Uthaug skal stå for den tredje filmen som blir laget om heltinnen.

Hun er ikke den eneste karakteren som er blitt adaptert fra spillenes verden til filmlerretet. Siden 1993 er det laget over 50 filmer basert på dataspill, men ikke alle historiene fra spillenes verden gjør det like godt på film.

– For mange av filmene som er basert på dataspill hviler det en slags forbannelse. Jeg tror hovedproblemet er at filmene ikke klarer å matche følelsen man får av å spille de originale spillene, sier filmjournalist Birger Vestmo i NRKs Filmpolitiet.

Dette slår feil ut på to forskjellige måter, mener Vestmo: De som har spilt spillene kjenner ikke igjen følelsen fra selve spillet, mens de som ikke har spilt mangler kjennskap til spilluniverset som filmen er tuftet på.

– Da blir produktet som regel ganske middels. Jeg forstår at mange produsenter er fristet til å lage film basert på noe som har et innarbeidet publikum fra før, det betyr ofte klingende mynt i kassa. Men man må nok innse at dataspill og film er to ulike medier, sier Vestmo.

Der andre ser en forbannelse, ser regissør Roar Uthaug en mulighet.

– Det er veldig spennende å jobbe med dette prosjektet, og å bringe karakteren og universet til filmlerretet. Jeg frykter ikke forbannelsen, jeg gleder meg til å kaste meg over det, sier han til NRK.

Alicia Vikander

NY LARA: Svenske Alicia Vikander skal spille Lara Croft i Roar Uthaugs film. – Det er veldig gøy å ha med Vikander. Det er akkurat i tråd med tilnærmingen jeg har til filmen, jeg vil ha med en skuespiller av hennes kvalitet, sier Uthaug til NRK.

Foto: ANDREW COWIE / Afp

Må skape emosjonell tilknytning

Mens den første Tomb Raider ble omtalt som en kinosuksess, kunne ikke oppfølgeren skilte med den samme populariteten.

Nummer to i rekken, «Lara Croft Tomb Raider: The Cradle of Life», hadde en skuffende åpning på kinoene da den kom i 2003 og tjente inn 100 millioner dollar mindre enn den første kinofilmen.

Ifølge Hollywood Reporter har filmselskapene jobbet i fem år med å utvikle en ny film i «Tomb Raider»-universet. Den norske regissøren er allerede klar over hva som blir utfordringen med å få spillkarakteren Lara Croft til slå an hos kinopublikummet.

– Dataspill er ofte ganske gjentagende, og har ikke de store emosjonelle buene som en god film ofte har. Det er kanskje det som er en av utfordringene. Å skape en historie og emosjonell tilknytning til karakterene, sier regissør Roar Uthaug.

Lara Croft Anniversary

SPILLHELT: Tomb Raiders hovedfigur er Lara Croft, en kvinnelig engelsk arkeolog som leter etter verdifulle gjenstander og skatter, i likhet med Indiana Jones.

Foto: Eidos Interactive

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober