Kan vår redsel for døden hindre oss i å mestre livet? I essayet «Imot døden» skriver Morgenbladets kritiker Bernhard Ellefsen om hvordan han helt fra han var tenåring har hatt en stor angst for døden. Han skriver:
Blir bestefar borte?
I Synne Lea og Stian Holes vemodige bildebok «Du og jeg» er storesøster redd for at bestefar skal dø. De tilbringer mye tid sammen, storesøster, lillebror og bestefar. En dag er de ute i robåten, de leker ordleker der de etter tur skal si ord som begynner på ulike bokstaver.
Bestefar og borte begynner begge på b. Bestemor er allerede på den andre siden. Kan det som skiller livet og døden beskrives som et hav? Et hav som er for voldsomt til å ro over, og som aldri får is trygg nok til at man kan vandre over på besøk, fra den ene til den andre siden?
Synne Lea og Stian Hole har samarbeidet før. Igjen finner de en form som er filosoferende, dyptloddende og inkluderende, språklig gjennomarbeidet fra start til slutt. Her er tanker om det å miste noen som både barn og voksne kan tenke. Det som er vanskelig å snakke om, nås ad omveier, gjennom bilder og assosiasjoner.
Midt mellom det fargesprakende og frodige blomsterhavet og det strenge, kalde isfjellet, ror de tre.
Oppslagene er realistiske og fantastiske om hverandre, med nærbilder av bestefars trygge arbeidshender eller skremmende fantasidyr med tentakler og tenner som kan gripe, bite.
Symboltungt
«Du og jeg» er utgitt i et liggende A4-format. Dette er et breddeformat som passer usedvanlig godt til Stian Holes langstrakte oppslag i denne fortellingen. Tiden ruller seg ut, livet ruller seg ut, havet kan synes stort, men det er også fullt av øyer, tegnet som menneskeansikter. Ett sted sier storesøster:
Referansene er mange i denne boken, både de kunsthistoriske, litteraturhistoriske og mytologiske. Som leser og betrakter kan man velge å ta dem inn over seg, kanskje oppdage nye ting ved annen eller tredje gangs lesing. Eller man kan la være, og bare ta fortellingen som en likefrem historie om et søskenpar på rotur med bestefar en sommerdag.
For barn eller voksne?
Som med flere av Stian Holes bøker, diskuterer anmeldere om dette er en bok for barn eller voksne. Men hvorfor skal vi definere mottakeren? Barn er like forskjellige som vi voksne er. Mange unge har et bedre blikk enn voksne for detaljer i illustrasjonene. De har øre for nyanser og langt større fantasi. Så:
«Du og jeg» kan oppleves på mange plan. Det gjør boken til et mangfoldig verk av varig verdi.
Passer for deg som:
- Har tid til å fundere over livet
- Tenker på at du skal bli voksen
- Vet hvordan det er å savne
