Hopp til innhold

Skipsreder Johan Reksten i kunstkrangel med staten

Johan Reksten er i full krangel med Kulturdepartementet over en antikk sarkofag som tilhørte faren Hilmar Reksten.

Johan Reksten

Johan Reksten (64) har havnet i strid med Kulturdepartementet over kunstverket «Fragment av sarkofag». (Arkivbilde).

Foto: Engen, Torolf / NTB scanpix

Kulturdepartementet mener det tusen år gamle kunstverket Fragment av sarkofag tilhører dem. Men tidligere skipsreder Johan Reksten (64) nekter å gi fra seg sarkofagen til staten.

Både Johan Reksten og Kulturdepartementet krever eierskap til det antikke kunstverket, som var verdt 100.000 kroner i 1990.

– Må bero på misforståelse

Det var Johan Reksten som tok kontakt med Kulturdepartementet tidligere i sommer.

I henhold til en avtale datert 11. oktober 1990 kjøpte staten diverse kunstgjenstander fra konkursboet etter Hilmar Reksten. Rekstensamlingen består av en rekke kunstverk, blant annet av Nikolai Astrup, og ble kjøpt for nærmere 15 millioner i 1990.

Da sønnen Johan 22 år senere ble oppmerksom på at denne kjøpsavtalen også omfattet verket Fragment av sarkofag meldte han fra til Kulturdepartementet.

– Dette må bero på en misforståelse, skrev han til departementet i sommer.

Han viser til at sarkofagen har vært fastmontert i de tidligere kontorene til Reksten-rederiene, og at den aldri har tilhørt Hilmar Rekstens konkursbo. I dag er sarkofagen demontert, og eid av Reksten Managements, Johan Rekstens selskap.

– Vi tillater oss å be departementet snarest å bekrefte at det ikke hevder proprietær eiendomsrett til fragmentet, skriver Reksten.

Han ønsker ikke å uttale seg til NRK.no om saken utover korrespondansen med departementet.

–Staten er eier

Kulturdepartementet har foreløpig ingen planer om å gi fra seg eiendomsretten til den antikke sarkofagen.

– Det er staten som har eiendomsretten til den antikke skulpturen Fragment av sarkofag. Dette fragmentet skal overlates til Hilmar Reksten Almennyttige Fond. Vi ber om en bekreftelse på at dette er gjort, skriver Tore Aas-Hanssen, avdelingsdirektør i Kulturdepartementet, og viser til den signerte avtalen mellom partene fra 1990.

I avtalen mellom departementet er «Fragment av sarkofag» nevnt som et av kunstverkene som inngår i avtalen mellom Staten og Hilmar Rekstens konkursbo.

Ifølge Kulturdepartementet er det vanskelig å si når saken vil bli avklart. Den er fremdeles til behandling hos departementet. Mer vil de ikke si om saken.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober