Redaktører for sladder og sjikane?

Debattforum på nettet setter redaktøransvaret på prøve. Noen ganger blir nettaviser felt i Pressens faglige utvalg for å ha latt sjikanerende påstander ligge ute. De som rammes, mener pressen bør skjerpe seg.

Sjikane på VG Nett
Foto: Faksimile / VG

Hør: Kurer 91: Redaktør for sladder og sjikane?

”Et uomtvistelig overtramp” sa Pressens faglige utvalg nylig om at Agderposten publiserte sjikanerende påstander om Stig Inge Bjørnebye. Påstandene hadde stått i diverse nettfora,og Agderposten gjenga noen av dem i en artikkel på nettet.

PFU viser til punktet i ”Vær Varsom"-plakaten der det står:

”Den ansvarlige redaktør har det fulle og hele ansvar for mediets innhold.”

Uenige redaktører

Men problemet er at redaktører ser ulikt på hvordan det etiske ansvaret for det som står på nettavisenes debattfora skal praktiseres.

Noen har valgt å forhåndsredigere alle debattinnlegg, og kreve navn og e-postadresser av dem som deltar. Andre åpner forumet uten noen form for registrering.

Da Vær-varsom-plakaten ble revidert i 2005, ønsket Norsk Journalistlag at redaktøransvaret skulle praktiseres for alt som ble publisert. Men Norsk Redaktørforening ville ha et begrenset ansvar. Det betyr at redaktøren skal fjerne debattinnlegg som bryter med god presseskikk så snart som mulig. Kritikerne mener mange redaktører på denne måten fraskriver seg ansvar.

Usle stympere og kåte drenger

Redaktørrollen har endret seg mye siden Norsk Presseforbund ble stiftet i 1910. Den direkte årsaken til forbundet var striden mellom redaktøren og eierne av gamle Verdens Gang om hva som skulle bestemme i norsk presse: Hodet eller lommeboken.

Men også blant redaktører har det gjennom tidene vært uenighet om hvordan makt og ansvar skal utøves. Ludvig Mariboe (død 1841), blant annet stortingsmann og redaktør av det liberale opposisjonsbladet Patrouillen ga de feige kollegene sine det glatte lag:

”usle Stympere, Bønhaser, Subjecter uden Vid og Smag, kaade Drenge, neppe udslupne fra Skolen”.

Torry Pedersen

VG Nett-redaktør Torry Pedersen mener en nettavis må betraktes som en direkte TV- eller radio-sending.

Foto: Fjeldstad, Knut / SCANPIX

Professor Martin Eide ved Institutt for medievitenskap ved Universitet i Bergen har skrevet bok om redaktørrollen gjennom historien. Eide mener flere redaktører har abdisert når de slipper debatten løs på nettet uten kontroll. Han får støtte av generalsekretær Geir Magnus Nyborg i det kristne medieforumet Familie & Medier og redaktør i Stavanger Aftenblad Sven Egil Omdal.

Men redaktør for VG Nett, Torry Pedersen, mener en nettavis ikke kan sammenlignes med en papiravis, men heller med en radio eller TV-stasjon. Også der kan det komme uheldige uttalelser på direkten og som redaktøren må beklage i ettertid, sier Pedersen.

Fritt fram for ondsinnede rykter og sjikane?

Snart får PFU en ny sak etter nettsjikane. Den tidligere programlederen i P4, Madeleine Cederstrøm, har klaget Nettavisen inn for PFU for brudd på redaktøransvaret.

I anonyme debattinnlegg på TV2 Nettavisen ble hun kalt blant annet ”islamhore” etter at hun uttalte seg kritisk om norsk asylpolitikk på lufta på P4 og fikk sparken fra radiostasjonen.

En som har vært utsatt for anonyme rykter og sjikanerende innlegg i flere år, er tidligere olje-og energiminister Marit Arnstad. Helt siden hun valgte å ikke fortelle hvem som er far til barnet hun fikk i 1999, har debattanter på flere nettfora brukt mye energi på å foreslå navn på barnefaren. Arnstad mener redaktører opererer med doble standarder: En etikk for papiravisen, en annen for nettet.

- På den måten legitimerer redaktører sladder og rykter som de ellers tar avstand fra, sier Marit Arnstad .

Hør Kurer 91: Redaktører for sjikane og sladder?

Kurer NRK P2