Promoskriv kan være ganske overfladiske. En kjapp beskrivelse av artisten og et originalt båsnavn for å plassere musikken før vi hører på den. Gjerne med henvisninger til tidligere platesalg. Jeg pleier å hive promoskrivet og kaste meg over plata.
Men ikke alltid. Rebekka er debutant på plateselskapet Kirkelig Kulturverksted. Mandag kom albumet "Neophyte" en time inne i verden til komponist, sanger og Mac-elsker Rebekkas. Musikken er særegen, og ligger i et stort ingenmannsland mellom pop, joik og elektronika.
Promotionarbeidet gjøres av selskapet Head of Promotion, som har sendt ut en svært personlig og detaljert biografi om Rebekka. Så annerledes er denne artistpresentasjonen at jeg legger den ut i sin helhet.
Her er Rebekkas egen fortelling om seg selv og sin musikk, i stedet for det sedvanlige release-intervjuet. Så kan du gjøre deg opp en mening - uavhengig av mitt filter.
REBEKKA - EN SLAGS BIOGRAFI Barndom - flytting
Jeg er født i Sandnessjøen, Helgeland , 19.november 1976. Jeg elsker Nord-Norge og føler meg mest hjemme der. Naturen er som en forlengelse av hvordan jeg har det inne i meg, og aller helst vil jeg ha et lite hus under lofotfjellene, fylt av datamaskiner og mikrofoner, sånn at jeg kan lage musikk der.
Oppdaget i sommer at Lofotveggen ser ut som lydbølgene i musikkprogrammet mitt! Så flere melodier på plata er direkte avstøpninger av lofotfjell!
Bodde sammen med Mamma hele oppveksten min , først i Sandnessjøen og på Nesna, så flyttet vi til Trondheim, hvor jeg begynte på Steinerskolen.
Jeg var et skikkelig hippiebarn - gikk i min første fredsmarsj - Fra Mo i Rana til Trondheim, Mot Atomvåpen - som to-åring.
Hadde ikke TV før jeg var 11, men jeg og Mamma hadde faste tegne/dikte/synge-stunder hver kveld.
Pappa var gatesanger og båtbygger og Mamma tok voksengym og senere kunstutdannelse(klesdesign og billedvev) i Trondheim , hadde poncho og langt svart hår som var bra å gjemme seg i.
Vi bodde utenfor Trondheim, på Lian, langt inne i skogen i en liten hytte hvor vi måtte gå på ski til trikken og hente vann i bekken. Ganske gammeldags. Men så flyttet vi til Oslo da jeg var sju og jeg opplevde for første gang hvordan det er å bo i en storby!
Vi leide en liten leilighet på Yrkesskolens Hybelhus i Oslo (Nå heter det Anker Hotell, rett ved Blåkors.)
Mamma var livredd, men jeg ELSKET det! Masse mennesker fra hele verden (mange innvandrerfamilier ble plassert der), lyder, liv! Vi bodde der bare noen måneder, så flyttet vi til Nesodden og der bodde jeg til jeg ble 18. Igjen langt inne i skogen i en liten hytte, med katten og veven til mamma og Steinerskolen. Og hestene på nabogården, jeg har ridd i hele oppveksten min, elsker å ri fort.
Generelt liker jeg fart.
Så jeg er ganske dobbel: avhengig av natur, elsker skogen og fjellene, men også storbyer og betong.
(Akkurat som jeg elsker datamaskiner og teknologi, men også håndverk og tradisjoner. Disse to tingene vil jeg ha fram tydelig i musikken min - at jeg er ung og lever i år 2003, men at jeg også har med meg, og er ydmyk for tradisjonene og det urgamle i musikken.)
Vel..
Så bodde jeg litt for meg selv, i Oslo (gikk to og et halvt år på Norsk Musikkteater og Ballettakademi - Bårdar), .. og så flyttet jeg til Stockholm i 1999 og begynte på Teaterhøgskolan.
Stockholm er vakkert , men kjølig. Liker kunstmiljøet her, men føler meg ofte veldig trollete og norsk i forhold til alle de aristokratiske svenskene. Iblant tenker jeg at jeg skulle til Sverige bare for å treffe Malin Bång (hun som arrangerer strykerne på plata og også i ?Rebekkas Saga?) og Mattias Petersson (elektronmusikeren på plata.)
Nå trives jeg i Stockholm - først og fremst pga. menneskene jeg har truffet her .
MAMMA:
Jeg har et veldig, veldig sterkt forhold til Mamma. Hun er mitt største forbilde og den som har innprentet i meg at jeg må stole på ideene mine. Det har liksom alltid vært meg og Mamma. Jeg har sterke kvinnelige forbilder i mitt liv. Derfor har jeg aldri forstått dette med feminisme.
-I min familie har kvinnene alltid vært de sterkeste : fokuserte og jordnære, men også skapende og intuitive.
Jeg har også et veldig sterkt forhold til bestemoren min , Mora, som jeg kaller henne, har vært sveiser, hun har 15 barnebarn, er supertjukk og snuser. Hun er en av de tøffeste damene jeg vet om.
Mennene i min familie er mer diffuse .
Men det var Pappa som inspirerte meg til å skrive musikk, da han skrev utrolig fine sanger til meg da jeg var liten, som jeg senere fikk bruke som jeg ville (noen av dem ble musikkteatermonologen (?Rebekkas Saga.?)
MUSIKK:
Jeg tror jeg diktet den første sangen min når jeg var tre. Den het "Tøffe, tøffe toget."
Jeg spilte vel inn min første demo når jeg var åtte. Har spilt fiolin (som jeg hatet da, men elsker nå.) og piano (som jeg elsker) siden jeg var sju.
Så lenge jeg kan huske har jeg samlet på fine bøker med blanke ark, og skrevet sanger. Begynte å skrive engelske sanger da jeg var 12-13, og spilte inn demoer med disse.
Jeg sang i fem forskjellige band i fra jeg var 14-22 år; jazz, viser, funk, etc. Også med mine sanger. Vi var fem personer, fire gutter og meg, som spilte inn utallige demoer.
Jeg fikk kontrakt med et stort, multinasjonalt plateselskap, dro til Sverige og lagde preproduksjon og hoppet av kontrakten igjen.(lang historie). De prøvde å gjøre meg til noe jeg ikke er, og jeg er så takknemlig for at jeg hadde vett til å bryte med dem , selv om jeg bare var 19 år.
Jeg er nokså kompromissløs med musikken min. Ekstremt detaljert .(Erik Hillestad kaller meg et petimeter.) Men jeg tror at jeg er veldig ydmyk når det gjelder andres kunnskap og nyter at jeg endelig har lært meg å levere fra meg uferdig materiale for å la andre befrukte det. Jeg kan ikke og vil ikke gjøre alt selv.
- Jeg ELSKER mac?en min.
Vil påstå at vi har et intimt kjærlighetsforhold.
Alle sangene på plata er skrevet og grunnprogrammert hjemme i Protools, som er et utrolig program for min type musikk.
Hvis jeg ikke skriver sanger vil jeg påstå at jeg blir syk.
Jeg skriver sanger kontinuerlig. Og har utviklet et slags selektivt syn som gir næring til musikken i meg. Dette har vært veldig viktig i Teaterutdannelsen min, fordi ingen snakker om musikk, det abstrakte, det non-verbale, men bare fokuserer på relasjoner og ord. Men mangelen på musikk på skolen har skapt et større behov og en disiplin jeg ikke har kjent før - som har kuliminert i denne plata!
STEMMEN MIN:
Jeg vil ikke synge bare vakkert. Jeg vil fortelle med stemmen. Stemmen er en forlengelse av min emosjonelle tilstand og jeg vil at det jeg har opplevd i løpet av dagen skal høres når jeg går i studio eller på scenen.
Jeg søker også noe opprinnelig, urgammelt i stemmebruken, er fascinert av folkesang, joik, ulike folkeslags sangteknikker. Jeg vil at man skal høre på stemmen min at jeg kommer fra Skandinavia, fra det norske. Stemmen min, musikken min skal utrykke min kvinnelighet, sensualitet og
erotikk, uten at det bare handler om å spille på sex eller vulgaritet.
Dette er noe jeg synes er en mangelvare i musikkbransjen og noe jeg vil strebe etter.
Jeg trener stemmen min hver dag, med yoga, pusteteknikk, avspenning og rene tekniske øvelser, alt henger sammen. Jeg liker at man hører ytterlighetene i stemmen, at jeg strekker den så langt det går. Jeg vil ikke at den skal være perfekt. Jeg liker ikke begrensninger .
TEATER:
Teater og musikk er egentlig samme sak , bare i ulike former. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg valgte en teaterutdannelse fremfor musikkutdannelse, kanskje ser jeg det om noen år.
Jeg synes teaterutdannelsen var veldig vanskelig å holde ut i perioder - og har stukket av gang på gang, for å bli overtalt tilbake. Heldigvis har skolen gitt meg fri til å lage plate og ha musikkprosjekter hele veien. Jeg har nå innsett at det er sanger /komponist jeg alltid har vært og vil være. Det kommer i første rekke. Men jeg hadde nok aldri kunnet lage musikken min uten teaterutdannelsen.
Utvikling i ett kunstnerisk utrykk fremmer ofte et annet.
En av hobbyene mine er å spionere på folk .
Jeg er dypt berørt av scenerommets muligheter - Lys , scenografi , ord og kropp - og musikk , sier meg ofte mer om livet enn livet selv! Destillert liv. Jeg vil at konsertene mine skal ha en estetisk helhet. At alt forteller samme historie. Musikk og teater er for meg å fortelle historier på alvor (men allikevel lekent). Mange artister og skuespillere er redde for alvoret - fordi det ofte er en hårfin grense til pretensjon. Men jeg mener at man må tørre å tangere grensen mot det pretensiøse, for å finne det sanne utrykket i det man lager. Og jeg hater ironi (..men ikke humor!).
Musikk / teater er begge form (noter, takter, regi ..) som møter innhold (personlig erfaring.) Begge aspektene er like viktige for meg. Kunnskap OG intuisjon.
KLÆR:
Mamma har alltid lagd klærne mine, derfor har jeg et nesten hellig forhold til klær. De symboliserer livsstil og tilhørighet og trygghet for meg. Jeg prøver å lage så mye som mulig selv, fordi jeg sjelden finner klær jeg liker i butikkene. Mamma jobber som klesdesigner nå og har sagt at hun vil lage en kolleksjon jeg kan bruke til musikken, på scenen.
VERDEN:
Foreløpig er ikke musikken min politisk i den forstand at jeg skriver om verdenssituasjonen, men jeg synes det mellommenneskelige også er politikk. Jeg prøver å følge nøye med på hva som skjer rundt meg og synes jeg har et ansvar til å, så ærlig som mulig, fortelle hva jeg ser og føler, for kanskje, en gang i blant, å kunne si noe om tiden jeg lever i. Jeg synes det er viktig å tørre å skrive og fortelle også om ting som ikke har skjedd meg personlig, men som berører meg.
Kanskje fordi at de som har det tøffest selv, ofte ikke har stemme eller mot til å fortelle om det.
Puh