NRK Meny
Normal

Medieskapt virkelighet

Utstillingen ”Reality Effects” gir innspill til å tenke omkring video- og fjernsynsmediet.

Katya Sander - Televised 1: the Anchor, the I, and the Studio.
Foto: Katya Sander

Henie-Onstad kunstsenter ble åpnet 23. august for 40 år siden - i det sagnomsuste året 1968. Dette markeres i disse dager med Høvikodden Live

2008 som skal pågå ut september. Høvikodden Live er en årlig festival som startet opp i fjor og er ment å understreke kunstsenterets tverrkunstneriske profil. Her finner man musikk, performance og kunst i skjønn forening.

Åpningsdagen bød på fremførelsen av to musikalske bestillingsverk, av gruppen SPUNK og støykunstneren Lasse Marhaug. Deretter var det bandet Motorpsycho som sammen med Helge Sten eller Deathprod inviet den nye utescenen som senteret har fått i jubileumsgave.

Koblingen mellom forskjellige kunstarter og uttrykksformer preget senteret de første tyve årene av dets eksistens. Dette er noe man nå bevisst har valgt å profilere, noe som synes å være et klokt grep. På den måten blir institusjonens identitet tydeliggjort og man knytter klarere an til senterets sterke historie fra 70- og 80-tallet.

Dokumentarisme

Som del av Høvikoden Live 2008 finner vi utstillingen ”Reality Effects”, en gruppeutstilling dominert av videoinstallasjoner med et dokumentarisk preg. Fenomener som blir berørt er videoovervåkning av det offentlige rom, nyhetsankrenes rolle i presentasjonen av TV-nyheter, måten enkeltpersoner identifiserer seg med såpeserier, eller kunstneriske eksperimenter som kan minne om reality-TV, osv. Det dreier seg om forholdet mellom medier og virkelighet, hvordan fjernsyn og video skaper sin egen særegne virkelighet og preger sosiale relasjoner. Utstillingen er dominert av kunst som med kuratorenes egne ord fremstår som en slags antropologiske undersøkelser.

Katya Sander, tv-studio

Katya Sander, Televised 1: the Anchor, the I, and the Studio. Flerkanals videoverk.

Foto: Katya Sander

Danske Katya Sander har intervjuet tre nyhetsopplesere fra statlige og private TV-kanaler i Romania i deres egne TV-studioer. Hun spør bl.a. om de noen gang har brukt ordet ”jeg”. Mer generelt dreier det seg om å synliggjøre hvordan nyhetssendingens retorikk og oppsett fremstår som en sann og autoritativ rapport. Det er således båret av en ideologikritisk hensikt. De fleste av kunstnerne i utstillingen har på lignende vis en politisk horisont i sine verk.

Sosiale eksperimenter

Polske Artur Zmijewski er den som kanskje lever sterkest opp til tittelen ”virkelighets-effekt”. Han fører sammen personer fra fire trosretninger og politiske grupper i et reality-lignende sosialt eksperiment som han dokumenter. Det dreier seg om katolske kvinner, unge ny-nasjonalister, jødiske tenåringer og venstreaktivister. Disse deltar i en slags workshops hvor de konfronteres med hverandres verdensbilder og holdninger. Det kommer til konfliktfylte utvekslinger, men det er samtidig uklart om dette er avtalt spill eller om det er et autentisk uttrykk for noe som skjer spontant.

En annen kunstner som i stor grad involverer andre mennesker er indiske Shaina Anand. I en workshop i en bydel i New Delhi organiserte hun et kommunikasjonsnettverk hvor enkeltpersoner og grupper kunne interagere på egne premisser. På en rekke skjermer kan vi få innblikk i de utvekslingene dette åpnet for. I et annet videoarbeid tar hun for seg videoovervåkning av offentlige rom, hvor forskjellige aktører diskuterer problemstillinger omkring dette med de vaktene som følger med på skjermene fra sine kontrollrom.

Artur Zmijewski, Them (2007)

Artur Zmijewski, Them (2007).

Foto: Artur Zmijewski

En utfordring når det gjelder denne typen videokunst er selve mengden av tid som skal til for å få sett verkene og de krav dette setter til publikums oppmerksomhet og interesse. Et annet problem er det tidvis belærende og entydiggjørende som hefter ved verkene og den tidstypiske teoretiske sjargongen de veves inn i fra kuratorenes side.

Kafka på reise

Et verk som mer mangetydig og lekent åpner for assosiasjoner i utallige retninger, samtidig som det er befriende konsentrert, er Per-Oskar Leus bok-objekt. Det dreier seg om en førsteutgave av Franz Kafkas bok ”Amerika” som har vært gjennom en besynderlig prosedyre. Kunstneren sendte boken til USA, til en ukjent person med samme navn som bokens hovedperson.

Den kom imidlertid i retur og bærer spor av disse forflytningene i form av kvitteringer, stemplede frimerker osv. Tittelen tilfører en annen dimensjon ”Americka (If it was no for you We would all be speaking German”.

Per-Oskar Leu - Americka (If it was not for you, We would all speak German) 2007, skulptur.

Per-Oskar Leu - Americka (If it was not for you, We would all speak German), 2007.

Foto: Per-Oskar Leu

Denne utstillingen og den nye satsningen på det tverrkunstneriske viser en institusjon som vil noe og som har funnet tilbake noe av sin tapte identitet. Slik det norske kunstlandskapet fortoner seg i øyeblikket er dermed Henie-Onstad i fremste rekke når det gjelder å drive en diskusjon omkring den aktuelle kunsten.