Hopp til innhold

Terrorsikring på Karl Johan: – Klønete og dårlig design

Ved inngangen mot paradegata Karl Johan i Oslo ble det denne uken satt opp betongpotter for å sikre mot bilangrep. Det får arkitektureksperter til å reagere.

Terrorsikring av Karl Johan

Oslo kommune har satt ut blomsterkasser for å hindre terrorangrep med kjøretøy i Karl Johans gate.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Even Smith Wergeland

Førsteamanuensis Even Smith Wergeland ved Arkitekturhøyskolen mener blomsterpottene gir et dårlig inntrykk for fotgjengere som ankommer Oslo.

Foto: Oddvin Aune / NRK

Beredskapsetaten i Oslo kommune satt denne uka igang tiltak for å sikre Karl Johan mot bilangrep. Det kommer i kjølvann av liknende angrep i USA og Europa det siste året.

Foreløpig tar terrorsikringen på Karl Johan form av godt synlige blomsterkasser og betongringer.

Førsteamanuensis Even Smith Wergeland ved Arkitekturhøyskolen kaller løsningen for klønete.

– Det er et dårlig design som gjør området vanskelig å orientere seg i, sier han.

– Ser banalt ut

Flere reagerer på hvordan den nye terrorsikringen ser ut.

Tor Inge Hjemdal

Direktør Tor Inge Hjemdal i Design og Arkitektur Norge (DOGA) foreslår å heve eller bølge fortauet for å hindre fremkommelighet for kjøretøy.

Foto: Eirik Evjen / DOGA

Direktør Tor Inge Hjemdal i Design og Arkitektur Norge (DOGA) mener at den nåværende løsningen kunne vært bedre integrert i omgivelsene.

– Det ser veldig terrorsikra ut. Det er en banal løsning som gjør det overtydelig hvorfor de er plassert der, sier han.

Han sier at det finnes gode måter å sikre et område på uten å fremheve hvorfor sikringen er utplassert, som å heve eller bølge fortauet i det aktuelle området.

– En slik løsning vil redusere fremkommelighet for biler, men kunne for eksempel vært ideell for skateboarding. Det handler med andre ord om å tilrettelegge for bruk og ikke bare sikring, sier Hjemdal.

Etterlyser mer funksjonalitet

Førsteamanuensis Even Smith Wergeland ved Arkitekturhøyskolen etterlyser en mer funksjonell løsning.

Han mener det gir mannen i gata mindre bevegelsesfrihet, og gjør området mindre tilgjengelig.

– Hvis man ser det på bakgrunn av prinsippet om åpenhet, så er dette den rake motsetningen. Jeg sitter for øyeblikket i en evalueringskomite for Veterinærhøgskolen i Oslo hvor temaet er nettopp viktigheten av å åpne opp et område, slik at folk kan ferdes fritt, sier han.

Er ikke det viktigste at folk er trygge?

– Tryggheten er selvfølgelig viktig, men jeg skulle gjerne sett en mer funksjonell løsning. Nå oppleves det mer som en barriere mot Karl Johan, som tross alt er en inngangsportal til Oslo.

Flere steder sikres

Andre områder som skal sikres er Jernbanetorget, Lille Grensen og Arbeidergata.

Ann Kristin Brunborg

Beredskapssjef Ann Kristin Brunborg i Oslo kommune understreker at den nåværende løsningen er midlertidig. Rapporten om videre tiltak kommer på slutten av året.

Foto: Fouad Acharki / NRK

Beredskapssjef Ann Kristin Brunborg i Oslo kommune understreker at den nåværende løsningen for Karl Johans gate ikke er permanent.

– Det som står i gatene nå er en midlertidig løsning, i påvente av en plan som har vært under utarbeidelse en stund. Endelig rapport fra arbeidsgruppa kommer på slutten av året, sier hun.

Tor Inge Hjemdal i Design og Arkitektur Norge tar på sin side forbehold om at betongpottene kan bli stående en god stund til.

– Det er en kjent sak at det som skal ta en måned, et halvår eller et helt år, ofte tar mye lengre tid enn som så, sier han.

Kulturstrøm

  • Taylor Swift slår sin egen vinylsalg-rekord

    Taylor Swift solgte 700.000 eksemplarer av «Tortured Poets»-platen på bare tre dager fra fredag og ut helgen, melder Billboard.

    Det er ny rekord. Den gamle rekorden innehadde Swifts plate «1989 (Taylor's Version)», som ble sluppet i oktober i fjor og solgte 693.000 eksemplarer på sin første uke.

    (NTB)

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.