NRK Meny
Normal

Rasisme og slaveri

Borgerkrigen er det mest omtalte og omskrevne fenomen i amerikansk historie.
På flere måter ble grusomhetene som skulle ta plass i Europa i første og andre verdenskrig foregrepet i det store amerikanske oppgjøret 1861-65

Slaget v Gettysburg (Wikipedia)
Foto: Wikipedia

Hør: Studio Sokrates: Ralph Waldo Emerson del 3

Slaveri
I sitt stille sinn visste slaveeierne i sydstatene at noe var galt. Thomas Jefferson som var en av hovedmennene bak den amerikanske uavhengighetserklæringa fra 1776 – og slaveeier, skriver i dagboka si i 1790: «Jeg skjelver for landet mitt når jeg tenker på at Gud er rettferdig»

Så gjaldt det å produsere troverdig ideologi – forestillinger som kunne rettferdiggjøre slaveriet. Hadde ikke grekere og romere slaver i sin storhetstid? Og er ikke Hellas og Italia to av sivilisasjonens høydepunkter? Negrene måtte forstås som en laverestående rase, en rase som ikke tåler frihet, men trenger en myndig «far» fordi de fra naturens side er som ubesværede, sorgløse barn.

Abraham Lincoln kommenterte kort og treffende: Han hadde aldri hørt om noen som frivillig bli slaver for å nyte godt av slaveriets påståtte fordeler.

Krigen
Da Abraham Lincoln ble president i 1860 ble slavestatene i syd urolige. De fryktet at han ville oppheve slaveriet – (det ville han ikke) – og at slavene nå ville kaste seg over alle hvite kvinner. I desember arrangerte South Carolina til et møte og erklærte seg uavhengig av USA. De fikk følge av Florida, Mississippi, Alabama, Georgia, Louisiana, Texas – og dannet CSA, Confederate States of America

Da ble det krig.

Krigen ble stygg. Den prøyssiske hærføreren feltmarskalk Helmut von Moltke erklærte at det ikke var noen grunn til å studere den amerikanske borgerkrigen. Den var ikke utkjempet av soldater og generaler men av bevæpnede horder som slaktet hverandre. Det sa Moltke i 1870. Førti år etterpå, i 1914 satte europeerne i gang med skyttergravene i første verdenskrig, der bevæpnede horder slaktet hverandre på grusomste måte.

Erfaringene
Saken var at den våpentekniske utviklingen midt på attenhundretallet gjorde forsvaret sterkere enn angrepet. Først langsomt gikk dette opp for generalene i Europa etter 1914: Det var umulig å avansere på slagmarken. Samtidig gjorde moderne transportmidler, jernbanen, det mulig å transportere massehærer fram til slagmarkene mens industrien kunne masseprodusere våpen og ammunisjon. Resultatet ble blodig

Samtidig var forestillingene om krig forrykte. I 1914 skulle krigen være over før løvet ble gult på trærne. Særlig! Og Nordstatenes (demokratenes) brutalitet i borgerkrigens sluttfase viser hvor hensynsløse demokrater kan bli i krig. (Det var USA/ Harry Truman som slapp de første atombombene i 1945)

Endelig må vi nevne hvor effektiv rasisme er som motiverende faktor. Sørstatene kjempet med fascistisk fanatisme, for en håpløs sak: Å forsvare og opprettholde retten til å holde slaver. De hadde ordnet med rene anstalter med unge slavekvinner til produksjon og salg av slaver – og pressen utviklet en rennestensrasisme som fikk fattige hvite til å gripe til våpen – selv om de ikke hadde slaver og aldri kom til å få det heller.

Musikken:
For å skrive teksten til Studio Sokrates nettsider denne uken har jeg støttet meg tungt på USAs historie av Erling Bjøl. At borgerkrigen også fikk betydning for jazzen og folkemusikken i Amerika er hevet over tvil. Tenk på negro spirituals, på kampsangene fra borgerkrigen og på alle instrumentene fra militærband som ble liggende på slagmarken og samlet i svære hauger og gitt bort.

Knut Borge presenterer oss for to storfisker i ukens Studio Sokrates, de av dere som bruker Spotify kan høre musikken (og abonnere på spillelista vår) her: Studio Sokrates spilleliste i Spotify

1: Ring dem Bells – Duke Ellingtons orkester
2: Sugarfoot Stomp - Fletcher Hendersons orkester