Datasikkerhetsselskapet Trend Micro har i rapporten «The Fake News Machine» gitt et innblikk i hvordan cyberkriminelle produserer, markedsfører og tjener penger på falske nyheter. De har blant kartlagt hvor mye det koster å kjøpe manipulerte avstemminger til meningsmålinger i sosiale medier.
Tore Bergsaker i Faktisk, Medie-Norges nye faktasjekkorgan, har sett rapporten, og synes dette er skremmende.
– Jeg vet hvor vanskelig det er å gå i rette med falske nyheter. Det er veldig lett å lage dem, publisere dem og spre dem. Og det krever masse tid og ressurser å ettergå dem, sier Bergsaker til NRK.
Pakkeløsninger
I et casestudie fra Mexico, med reelle hendelser som bakteppe, slår rapporten fast at det koster en halv million kroner å lage en månedslang kampanje mot en profilert journalist man ikke liker.
I denne pakkeløsningen får man publisert falske nyheter om den aktuelle journalisten, tusenvis av retweets og negative kommentarer, samt kampanjevideoer på Youtube.
I rapporten slås det fast at man i Kina kan kjøpe seg en kjendisstatus for 25.000 kroner ved at man da får seg 300.000 «følgere» på en mikrobloggtjeneste. Disse følgerne er imidlertid ikke reelle personer, men «bot-følgere», altså roboter.
De forteller også i rapporten at det i Russland og Kina finnes byråer som tilbyr pakkeløsninger, som innebærer alt fra produksjon av falske pressemeldinger, falske nyheter og manipulering av hendelser – til markedsføring og spredning av de falske nyhetene.
– Skremmende
Tore Bergsaker i faktasjekktjenesten Faktisk synes det er et tankekors at man bidrar til å spre den falske nyheten når man forsøker å korrigere den.
Tore Bergsaker i Faktisk sier at det å dokumentere at falske nyheter ikke stemmer, er en mye vanskeligere oppgave enn å produsere falske nyheter.
– Det er veldig fort gjort å lage en løgn, men det kan ta veldig lang tid å dokumentere at den ikke stemmer, sier han.
NRK har tidligere rapportert fra byen Veles i Makedonia, hvor produksjon av oppsiktsvekkende og falske nyheter gitt en ny innbringende næring som attpåtil blir velsignet og hyllet.
– Hvem kan være interesserte i å kjøpe slike tjenester?
– Det kan være både banditter, guttunger på jakt etter lettjente penger, kommersielle interesser, statlige aktører og interesseorganisasjoner, sier Bergsaker.
En undersøkelse utført av American Press Institute viser at en falsk nyhet er mye sterkere enn forsøket på å korrigere den. Er det da for sent å bedrive faktasjekk når en falsk nyhet er ute?
– Jeg håper ikke det, men det er også sånn at noen undersøkelser viser at forsøk på å rette opp den falske nyheten faktisk er med på å spre den falske nyheten enda mer. Det er et tankekors for oss som driver med faktasjekk. Men jeg tror fortsatt at måten å gå i rette med falske nyheter på er å snakke om dem, diskutere dem og publisere faktasjekker for å vise tydelig hva som er rett, sier Tore Bergsaker.
– Gjør de sosiale mediene nok for å stoppe spredningen?
– Ikke nok. De gjør noe nå, men kom seint i gang. Men Facebook har nok skjønt nå at de må rydde opp sånn at folk kan stole på det som står i feeden deres.
- Les også:
Vil bevisstgjøre
Daglig leder i kommunikasjonsforeningen, Therese Manus, frykter at vi vil se mer av denne typen forsøk på å kjøpe seg innflytelse og makt over opinionen.
– Hvis det er kjappe penger og innflytelse å hente kan det være noen som lar seg friste av dette. Men innenfor kommunikasjonsyrket forventer man at folk skal være profesjonelle, og dette strider mot det.
Hun synes at utviklingen er ille, og sier at de har sterkt fokus på dette i sin organisasjon.
– Dessverre er jeg ikke overrasket, fordi man har sett en enorm utvikling i det de siste årene. Jeg synes det er av stor samfunnsbetydning at man prøver å motarbeide det og ta tak i det.
