Hopp til innhold

Ramadan høysesong for TV-såper

Ramadan har blitt høysesong for såpeoperaer i de arabiskspråklige landene. Bare i Egypt produseres 50 forskjellige serier til den muslimske fastemåneden.

Shankaboot

Suleiman er hovedpersonen i suksess-serien Shankaboot, som er den føste web-serien i araberverden.

Foto: Skjerdump

I dag feirer muslimer over hele verden Id - avslutningen på ramadan.

Fastemåneden er tid for bønn, fromhet og tilgivelse. Men ramadan har etter hvert blitt høysesong for intriger og konflikter i såpeoperaer.

– Det er en måte å få tiden til å gå litt raskere på, for man får ikke spist før solnedgang. Etter å ha laget mat og gjort husarbeid kan man ta seg en velfortjent pause et par timer, ved å se på å se på en TV-serie eller en såpeserie, forteller journalist i NRK-programmet Migrapolis Fouad Acharki.

Han er inne i sin 20. episode av den libanesiske suksess-serien Shankaboot - araberverdens første web-serie.

Fouad Acharki

Fouad Acharki følger den nye web-serien Shankaboot. Nå er han inne i sin 20. episode.

Foto: NRK

Religionen blir moderne

Acharki forteller at såpeseriene primært er rettet mot kvinner, spesielt husmødre.

– I den arabiske verden er det ikke så mange kvinner som arbeider, og de har en del fritid.

– Men er ikke poenget med Ramadan og fasten at man skal prøve å være mer religiøs, og holde seg borte fra de verdslige fristelsene?

– Jo, det stemmer. Man skal bruke den hellige måneden til å ikke tenke på fristelser, som for eksempel sex. Men i 2010 så blir alt moderne, til og med religionen, forteller Acharki.

Tar opp tabuer

Siden 90-tallet, da statlige kanaler mistet sitt monopol, har TV-markedet eksplodert i Midtøsten. Bare i Egypt produseres 50 ramadan-serier, i Syria 28.

Men seriene handler ikke bare om kjærlighet og familiefeider, slik de gjorde før.

Tabuer brytes, og temaer som utroskap, æresdrap, sexsjikane, maktmisbruk, korrupsjon og homoseksualitet finner også veien til skjermen.

Et eksempel er en ny såpe der en arabisk kvinne utfordrer samfunnet ved å gifte seg med flere menn, da polygami er tillatt i Islam.

Moralen seirer

– Det handler om hvordan samfunnet i den arabiske verden er i dag. Det for eksempel er ingen hemmelighet at Marokko er stor eksportør av Cannabis, og det brukes faktisk i TV-serier, sier Acharki.

– Der følger de for eksempel en narkolanger, som det går galt med. Og det går selvfølgelig alltid galt med ham, for moralen seirer. De bruker elementer fra dagens samfunn, og det er slike serier som folk er interessert i for tiden.

Acharki forteller at han har sett mor og bestemoren sloss om fjernkontrollen fordi de har fulgt hver sin såpeopera.

– Serien bestemor følger er litt mer konservativ, mens mamma gjerne ser på en litt mer vanlig og moderne serie, sier han.

Handler om fellesskap

Gawdat Mtrious har bodd i Norge siden 1999, og underviser på Danvik folkehøgskole i Drammen ved TV-linjen. Samtidig skriver han manus for egyptiske TV-serier.

Mtrious tror årsaken til ramadan-serienes suksess er at familiene samles og at man rett og slett har mer tid til overs.

– Ramadan handler om felleskap. Familien sitter sammen etter de har begynt å spise, og det er skapt en kultur som handler om å være sammen, og å se ting sammen.

– For noen år siden var det bare to-tre kanaler, mot 50 i dag. Hver kanal kommer med sin egen såpeopera, så tilbudet er mye større enn før, sier Mtrious.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober