Hopp til innhold

Radioresepsjonen - podkastkonger

350 000 podkaster i uka gjør Radioresepsjonen til norgesledende i nedlasta radio. Bare én gang har de sensurert podkasten, og da fikk de lytterne på nakken.

Radioresepsjonen

Resepsjonistene og podkastkongene Steinar (t.v.) og Tore (t.h.) Sagen. Bjarte Paul Tjøstheim (midten).

Foto: NRK

Radioresepsjonens valgvake.

Radioresepsjonens valgvake har blitt en tradisjon, her fra årets sending.

Foto: NRK
 Bård Tufte Johansen i Radioresepsjonen

Bård Tufte Johansen har vært vikar i Radioresepsjonen

Foto: NRK
Bjørn Eidsvåg i Radioresepsjonen

Det samme har Bjørn Eidsvåg.

Foto: Vidar Josdal / NRK

– Vi syns det var mye da vi bikka 200 000, og nå er det oppe i 350 000 nedlastninger. Det er imponerende, og bekrefter mistanken om at Radioresepsjonen stadig vekk får nye fans, sier redaksjonssjef Vilde Batzer.

Programmet går mellom kl. 10 og 12 på hverdager, og derfor er det vanskelig for dem som jobber og går på skole å følge direktesendingene. Batzer forteller at i dag konkurrerer podkasten med lyttertallene fra direktesendingen.

– Folk blir fryktelig, fryktelig sinte

– Vi opplever at fansen fortsatt hører på de første sendingene fra 2006, og det sier kanskje noe om holdbarheten på programmet. Det går ikke ut på dato, og folk blir helt ville hvis podkasten blir forsinket. De blir fryktelig, fryktelig sinte. Lytterne føler at de går glipp av noe, og det er nok derfor de aktivt laster ned en episode hver dag, forteller Batzer.

Resepsjonist Steinar Sagen bifaller Batzers beskrivelse av lyttere som ivrer etter å høre på podkasten på vei hjem fra jobben klokka fire.

– Hvis den ikke er ute før fire, får jeg personlig mange henvendelser på sosiale medier og slikt. La meg få slippe å være det bindeleddet, ber eldste Sagen.

  • For at du som leser ikke skal bli veldig, veldig sint, legger vi lenke til RRs egen side her. Podkasten finner du i menyen.

Steinar innrømmer at podkasten tidvis har gått for lut og kaldt vann. Nå skal den ifølge Sagen kvalitetssikres, og det betyr visst at noen andre enn ham selv gjør det.

– Før var det jeg som redigerte sammen podkasten, men nå orker jeg ikke det lenger, sier Steinar, og gir et øyeblikk inntrykk av å være en gammel mann.

Heller ikke broren Tore eller Bjarte Tjøstheim lar fingrene røre podkast-maskinen. Nå er det blitr redaksjonsassistentens oppgave.

Dermed får lytterne heller ikke noe ekstramateriale bare for podkasterne, som det hendte de fikk tidligere. For eksempel kunne en solo fra tromme-entusiast Tjørstheim være dagens bonus, men det forsvant da Steinar slutta å redigere sammen filene selv.

Det var artig å legge til noe når jeg hadde litt ekstra, men har ikke opplevd at det er et folkekrav at akkurat det returnerer, sier han.

Sensurerte «kjøttrakett»

Siden de nå ikke lager filen selv, blir programmet på pod akkurat slik det har gått på radio. Bortsett fra én gang.

– Vi sensurerte podkasten én gang, da ordet «kjøttrakett» ble tatt bort. Det var noe vi valgte å gjøre selv, men så endte det med at vi la ut den originale sendinga likevel, fordi vi fikk så mange tilbakemeldinger fra publikum som ville ha den usensurerte versjonen.

Det har likevel ikke manglet på ord som de selv ikke mener er lov å si. Skjønt eldste Sagen fikk høre fra sine kolleger at han ble mer vár overfor ting man ikke skal tulle med etter at han ble far.

– Hva skjer nå som Tore skal bli far, blir han like myk og skjør i forhold til ting man ikke skal kødde med som du var ?

– Jeg tror helt klart at når han sitter med nurket i henda, kommer han ikke til å være like tøff, sier han om sin bror.

– Er det dine eller hans egne ord?

(Steinar roper til Tore på andre siden av kontoret):– Kommer du til å bli soft når du blir pappa?

– Han signaliserer nei, sier Steinar, og legger til at vi får nå se på det.

– Føler Bjarte seg utenfor, eller blir det han som må stå for «det som ikke er lov å si »nå?

– Ja.

– Hvem skal være vikar når Tore er på fødestua?

– Det har vi ikke tenkt på ennå. Vi forholder oss til nød til neste dag, eller kanskje neste uke. Neste uke blir det for eksempel Thomas Seltzer (fra Trygdekontoret) som kommer med en gjesteopptreden. Da skal Bjarte jobbe for noe barne-tv-greier. Igjen!

– Da du gikk ut i pappaperm la dere hele programmet på vent. Hva skjer når Sagen d.y. skal ut i samme?

– Vi finner en løsning. Enten tar Bjarte og jeg en slappa-perm, som gutta for så vidt også gjorde da jeg var ute. Eller så finner vi en vikar. Kanskje det blir TV, kanskje noe annet. Vi får se, sier programlederen.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober