Det var med utgivelsen "OK Computer" i 1993 at det engelske rockebandet
Thom Yorke og Radiohead har laget en mer forløst plate enn de to foregående. Foto: Getty Images.
Radiohead erobret både kritikere og andre unge menneskers hjerter. Radiohead fremsto som alvorlige og innadvente menn med meningers mot og evnen til å fornye gitarrocken ved hjelp av elektroniske lyder.
Etterpå kom det to plater hvor mange, inkludert bandet selv, følte at elektronikken og innadvendtheten tok fullstendig overhånd.
Det er derfor ikke uventet at det nye albumet "Hail to the Thief" fremstår mer som en syntese mellom den tidligere gitarrocken og elektronikken som kom etterpå.
Mer forløst
"Hail to the Thief" er åpenbart en mer forløst plate enn de to foregående. Nå må det sies at Radiohed aldri har vært særlig nyskapende eller komplekse i uttrykket. Styrken til bandet ligger først og fremst i utstrålingen og den retoriske kraften i Thom Yorkes stemme.
Ellers er det lite å sette fingeren på, låtskrivingen holder en høy standard, fremførelsen er bra, produksjonen er raffinert og her og der er det forfriskende ansatser til eksperimentering.
Imagetrøbbel
Det mest problematiske med Radiohead for min del, er bandets image, som appellerer litt for mye til rockens romantiske dyrkelse av de såre mannlige genier som befinner seg i randsonen av både samfunnet og fornuften.
Den dagen rocken klarer å bryte med det hegemoniet, kan man begynne å snakke om viktig rock, men ikke før.
Kulturnytt, NRK P2, tirsdag 10. juni 2003.