Hopp til innhold

Rådhussalen i Oslo

Festsalen i Oslo rådhus er verdenskjent gjennom utdelingen av Nobels fredspris. Den kalles også hele landets storstue og har utsmykning som forteller om vår historie og om de sosialdemokratiske grunntankene som rådet da bygget ble innviet i 1950.

Nobel fredspris 2011 - Oslo rådhus

Alt klart i festsalen i Oslo rådhus før utdelingen av Nobels fredspris 2011.

Foto: LEONHARD FOEGER / Reuters

Sosialdemokratiske idealer

Fra festsalen med Henrik Sørensens fondmaleri.

Fra festsalen med Henrik Sørensens fondmaleri.

Foto: Ukjent

Når vi kommer inn i festsalen, er det Henrik Sørensens maleri på fondveggen vi først ser. Det er et enormt panelmaleri med tittelen ”Arbeid, administrasjon, fest” som viser at Oslo ved hjelp av fredelige, demokratiske midler hadde klart å overvinne den fattigdommen som hadde preget nettopp strøket rundt Rådhuset. Bildet er tredelt og viser i nederste felt det fattige Oslo som man forlater. I midtdelen hylles harmonien og fellesskapet. Selv kongen som kommer hjem etter krigen er malt i samme høyde som andre folk. Øverst er det nærmest en religiøs stemning over lykkelige mennesker med kjernefamilien som det bærende element.

Norges historie

Alf Rolfsens freske på motstående vegg viser de byggende kreftene i landet. Mellom Nansen og Bjørnson blir vi vitne til hvorledes bønder og arbeidere har maktet å kultivere den gjenstridige norske fjellnaturen og gjøre den fruktbar. Sentralt står samarbeidet mellom by og land, akkurat som i Ambrogio Lorenzettis kjente freske ”Det gode styret” i rådhuset i Siena fra slutten av 1300-tallet.

Det gode styret (Ambrogio Lorenzetti 1338).

Det gode styret (Ambrogio Lorenzetti 1338).

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Krigen som film

Under galleriet på østveggen har Rolfsen malt ”Okkupasjonsfresken”, en hyllest til det norske folks motstand mot Hitler og nazismen. Freskoserien forteller om hvordan tyskerne okkuperte landet og jevnet den gamle norske kulturen med jorda. Det interessante ved denne billedserien er at Rolfsen ikke deler bildene opp i enkeltscener slik det var vanlig å gjøre i middelalderen og renessansen, men lar den ene scenen gli nesten umerkelig over i den neste på rent filmatisk vis. Han nyttiggjør seg her innsikter fra både italiensk renessanse og kubisme - som Picassos "Guernica".

Alf Rolfsen: "Okkupasjonsfresken" på østveggen (utsnitt med husransaking).

Alf Rolfsen: 'Okkupasjonsfresken' på østveggen (utsnitt med husransaking).

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Hyllest til folket

Bildene i festsalen er en hyllest til det Norge som har maktet å gjøre en fjellørken om til et fruktbart land, og på den andre siden til et folk som har hatt mot og kraft til å utrydde nedverdigende fattigdom uten den vold og de drap som følger med en revolusjon. Det var denne seige viljen som også fikk land og folk til å stå imot den ondskapen som kom med krigen i 1940.

Skurr i idyllen

Under Sørensens store fondvegg finner vi til venstre kommunisten Reidar Aulies maleri ”Arbeiderbevegelsens utvikling i Oslo”. Bilde ble gitt av fagforeninger og forteller om en virkelighet som ikke er bare idyll. Her ser vi Marcus Thrane og ulike arbeidsgrupper i streik og demonstrasjonstog for bedre betingelser i arbeidslivet. Her beskrives både slum og barnearbeid i kontrast til et samfunn med grønne hager og gode arbeidsforhold. Men Aulies tema fikk ikke stå uimotsagt. På motsatt side henger nemlig et like stort maleri av Karl Høgberg. Det ble gitt av Oslo Børs og hyller næringer som skipsfart, handel og industri og understreker den betydning bank og børs har for landet.

Freskomaleriet

hadde sin egen teknikk der man maler med kalkholdig maling på våt mur. Fargene inngår da i en kjemisk forbindelse med muren og fester seg godt. Men man må bare væte den delen av gangen som man kan rekke å male før den tørker igjen. Og fargene kan aldri bli så sterke som i et oljemaleriet. Sørensen var ingen freskomaler og valgte å male med olje på tre. Hans farger er derfor langt sterkere enn i freskene rundt. De såkalte ”freskobrødrene” Alf Rolfsen, Axel Revold og Per Krohg hadde studert teknikken i utlandet og var mestre i faget.

Reprise fra 2005

Vi får ofte forespørsler om tidligere sendte programmer. Og denne gangen syntes vi tematikken i rådhusfreskene passet ekstra godt i forbindelse med maidagene med frigjøringsmarkeringen den 8.! Programmet innholder også tips om Marc Chagalls kunst. Og vi minner om at vi neste uke starter en ny serie fra vår Kunstreise i Sveits.

Kulturstrøm

  • Gåte er fornøyd, men spente

    Til NRK sier Gåte at de er fornøyde med plasseringen de har fått i sin semifinale, men at de samtidig er spente på stemningen i salen etter Israels opptreden.

    Tidligere tirsdag ble det kjent at Norge opptrer rett etter Israel i den andre semifinalen i Malmö 9. mai. EBU har fått kritikk fra flere hold for å la Israel delta.

    Jim Ødegård Pedersen, leder folkejuryen Adresse Malmö, tror det kommer til å gå bra. Men sier at Israels bidrag ikke er det enkleste å opptre etter i år. Også han er spent.

  • Madonna avslutter turné med stor gratiskonsert

    Madonna skal holde en enorm gratiskonsert på Copacabana i Rio de Janeiro 4. mai som avslutning på Celebration-turneen som startet i oktober.

    På Madonnas nettside omtales konserten som hennes «største show hittil». Den er en «takk til fansen for å ha feiret musikken hennes i mer enn fire tiår».

    Madonna
    Foto: Evan Agostini / AP