NRK Meny
Normal

Pyntlige parsellhager

Bli med på besøk i ein parsellhage!

Blomst
Foto: NRK

I dag brukes parsellhager først og fremst til hygge og sosialt samvær. Før i tida var de tiltrengte jordlapper som sikret svakerestilte familier nok mat.

Hagene ga også folk anledning til å komme ut av trange leiligheter. Arbeidet med jorda ble dessuten ansett som en sunn og disiplinerende hobby. I hovedstaden kom den første parsellhagen, Rodeløkken, i 1907.

Bjarne Thelle og Olav Viksmo Slettan

Olav Viksmo Slettan besøker Bjarne Thelle. Hans parsell har vært i familien i mange år.

Foto: NRK

På besøk

Frokost-TV besøkte den eldste gjenværende parsellhagen i Oslo, Egebergløkka, som ble 90 år i august. Mellom bugnende grønnsakssenger og høstlige blomsterbed, traff vi 84 år gamle Bjarne Thelle. Hans parsell har vært i familien i mange tiår.

- Jeg husker tida da vi virkelig dyrket i hagene her. Da var det verken utlagte vannledninger eller kunstgjødsel, humrer Thelle. Han minnes med blandede følelser da de som barn ble utkommandert av faren til å sope opp hestepærer fra gatene. Disse ble brukt til gjødsling.

- Nå bruker jeg hagen mest for å lufte meg og komme ut blant folk, forteller entusiasten.

Flest kvinner

Blomst
Foto: NRK

Akkurat der er han typisk for dagens parsellister. Ellers viser en undersøkelse gjort av Siri Haavie, ved Universitetet i Oslo, at godt over halvparten av hovedstadens parselldyrkere er kvinner. De fleste er dessuten mellom 35-55 år. Andelen under 35 år (15%) viser at den yngre lar seg friste.

Flesteparten av parselldyrkerne er norske statsborgere, men hele 30 nasjonaliteter er representert. Det ser ut til at denne formen for hagedyrking er særlig populær hos tyrkere.

Undersøkelsen viser at det er en enorm variasjon i yrkesbakgrunn hos parsellistene - alt fra fondsmeglere til smørbrødsmørere.

Dessuten er nesten hver tiende parselldyrker funksjonshemmet, eller har kroniske plager. Det viser at denne formen for atspredelse også er viktig for helsa på flere måter.

Kilde: www.kolonihager.no