Hopp til innhold

Psykologer mener populære virusfilmer kan skape frykt

Dramatiske spillefilmer om virusutbrudd topper strømmelistene. – Vi har et behov for å forberede oss mentalt, sier psykolog Peder Kjøs.

Fra Contagion.

Gwyneth Paltrow i thrilleren «Contagion» fra 2011, om et virusutbrudd som starter i Asia.

Foto: Warner Bros.

Filmen «Contagion» fra 2011 handler om et virus som først blir oppdaget i Asia, og som ender opp med å ta livet av flere millioner mennesker.

Filmen er regissert av Steven Soderbergh, og i hovedrollene finner vi stjerner som Gwyneth Paltrow, Matt Damon, Kate Winslet og Jude Law.

Nå er den blant de mest populære filmene på iTunes i Norge.

Flere andre filmer om virusutbrudd gjør det sterkt på streaminglistene, blant annet filmen «Outbreak» med Dustin Hoffman fra 1995. I USA er det den tredje mest sette filmen på Netflix, ifølge The Guardian.

Fra filmen Outbreak.

Beskyttelsesdrakter i filmen «Outbreak» med Dustin Hoffman fra 1995.

Vi søker et fellesskap

Heidi Wittrup Djup er psykologspesialist og daglig leder ved Klinikk for krisepsykologi i Bergen. Hun forstår hvorfor folk nå oppsøker slike filmer.

– Vanligvis kan vi søke hverandre og fellesskapet når det er krevende tider. For å dele og oppleve sammen hva det gjør med oss som mennesker og våre relasjoner til hverandre. Nå kan vi ikke møte hverandre på samme måte for å oppleve det fellesskapet. Da er film en mulighet.

Psykolog Peder Kjøs er enig.

– Vi søker informasjon og leter etter noe som er gjenkjennelig, fordi vi har et behov for å forberede oss mentalt på det som kommer. Mennesket har helt siden antikkens Hellas hatt et behov for å se tragedier utspille seg, den gang på teaterscenen, for å forberede seg på livets prøvelser.

Peder Kjøs

Psykolog Peder Kjøs forstår behovet for å se fiksjonsfilmer om virusutbrudd.

Kan øke frykten

Kjøs mener likevel filmer kan skape mer frykt, fordi handlingen i filmer ofte er overdrevet.

– Det kan skape mer frykt hvis vi bruker filmen til å fordype seg i alt det verste som kan skje.

Wittrup Djup tror også slike filmer kan bidra til mer uro blant enkelte.

Heidi Marie Wittrup Djup.

Heidi Wittrup Djup er psykologspesialist og daglig leder ved Klinikk for krisepsykologi i Bergen.

Foto: Klinikk for krisepsykologi

– Filmene kan være virkelighetsnære, men de er ofte overdrevet og sensasjonelle. Hvis vi tror at verden ser ut som den gjør i filmen, så kan det skape frykt. Vi må ikke hente kunnskapen vår fra fiksjonsfilmer.

Wittrup Djup ber foreldre være spesielt oppmerksomme på hva barna ser av slike filmer i disse dager.

– Vi trenger ikke en overdreven dramatisering nå.

Litt overrasket

Filmanmelder i Filmpolitiet, Birger Vestmo, mener det er helt naturlig at folk søker til fiksjonen som kommenterer samtiden.

– Vi ser det samme når en kjent artist dør, da lytter folk plutselig til musikken deres.

Men han er noe overrasket over at folk ser slike filmer allerede.

– Det vanligste er jo at slike filmer sees etter krisen. Både etter finanskrisen og 11. september kom det flere filmer, men det var først etterpå. Men det er klart, når vi allerede har filmer som «Contagion» og «Outbreak», som i så stor grad beskriver et virusutbrudd i samfunnet, så forstår jeg at folk søker noe annet en avisoverskrifter.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober