NRK Meny
Normal

Professor:– Staten bør kompensere TV 2

TV 2 krever motytelser av staten for å være en kommersiell allmennkringkaster. – Staten bør inngå en offentlig innkjøpsavtale med TV 2 for å levere nyheter, sier professor Trond Bjørnenak.

TV 2

ULØNNSOMME NYHETER: NHH-professor Trond Bjørnenak anslår at TV 2 taper mellom 300 og 400 millioner kroner årlig på å drive nyhetsproduksjon.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Olav Terjeson Sandnes er sjefredaktør og administrerende direktør i TV 2.

KREVER MOTYTELSER: TV 2s sjefredaktør Olav T. Sandnes sier TV ikke kan påta seg kostbare tilleggsoppgaver uten at dette kompenseres.

Foto: Paul S. Amundsen, Amundsen, Paul Sigve / NTB scanpix

Torsdag ettermiddag varslet TV 2 at kanalen ikke søker om ny konsesjon som kommersiell allmennkringkaster.

En av grunnene til at TV 2 ikke søkte, er at de vil ha mer igjen for de ekstra kostnadene som følger av allmennkringkasteroppdraget, som daglig leveranse av nyhetssendinger.

– Vi kan ikke påta oss omfattende og kostbare tilleggsoppgaver i en krevende tid som nå, uten at de følges av en motytelse, sa TV 2s sportsredaktør Olav T. Sandnes til NRK torsdag.

Han får støtte fra professor Trond Bjønenak ved Norges Handelshøyskole (NHH).

– Man kan ikke bare overføre en slump penger til TV 2 for å utføre et oppdrag staten krever av dem. Staten må kompensere det det faktisk koster å utføre oppdraget, slik man gjør i andre sektorer gjennom offentlige kjøpsavtaler, sier Bjørnenak.

Sammenligner med Hurtigruten

Trond Bjørnenak,

BØR INNGÅ KJØPSAVTALE: NHH-professor Trond Bjørnenak mener staten bør inngå en offentlig kjøpsavtale med en kommersiell allmennkringkaster.

Foto: Marit Hommedal

– Ta for eksempel Hurtigruten, som er en kommersiell aktør. For Hurtigruten er det ikke lønnsomt å legge til kai ved alle havnene som staten krever. Derfor har staten inngått en offentlig kjøpsavtale med Hurtigruten hvor staten kompenser for det det koster selskapet å utføre oppdraget staten pålegger dem, sier Bjørnenak.

Han mener staten bør vurdere en lignende løsning for en kommersiell allmennkringkaster.

I 2014 la Bjørnenak fram en rapport som sammenlignet hva det koster å tilby nyheter sammenlignet med å levere drama og underholdningsprogrammer.

Ulønnsomme nyheter

Rapporten anslår at TV 2 taper mellom 300 og 400 millioner kroner årlig på å drive nyhetsproduksjon, samt ha hovedsete i Bergen.

– Nyhetsproduksjon er dyrt. For det første trenger man mange ansatte som skal lønnes, som er en av de viktigste årsaken til at lønnsomheten går ned. For det andre må TV 2 konkurrere om seere med NRK, og da blir lønnsomheten mindre i forhold til antall seere.

Bjønenak sier inntektsmulighetene ved å produsere nyhetssendinger også vesentlig redusert fordi færre ser TV og færre av seerne ser nyheter.

– Det har også med utviklingen i mediemarkedet å gjøre. Inntektsmulighetene ved å produsere nyhetssendinger er vesentlig redusert fordi færre ser på TV, og de som ser på TV ser mindre på nyheter, sier Bjørnenak.

Ib K. Thomsen

MÅ KOMPENSERES: Ib Thomsen (Frp) mener staten må betale hvis den krever at en kommersiell allmennkringkaster skal sende daglige nyhetssendinger fra Bergen.

Foto: Fremskrittspartiet

– Regjeringen bør vurdere forlaget

Mediepolitisk talsperson for Frp, Ib Thomsen, mener forlaget er en god idé.

– Når Stortinget nærmest forventer at TV 2 skal ha hovedsete i Bergen og levere daglige nyhetssendinger må det kompenseres. Man kan dekke kostnaden ved å fordele lisensen på flere enn NRK, sier Thomsen.

Mediepolitisk talsperson for Ap, Aril Grande, er enig.

– Dette kan absolutt være en farbar vei. Stortinget har bedt regjeringen om å fremme forlag om ny modell for kommersiell allmennkringkaster før jul, og dette er et av forlagene som regjeringen bør vurdere, sier Grande.

Statsekretær i Kulturdepartementet, Bård Folke Fredriksen (H) sier kulturministeren vil komme tilbake til Stortinget med et initiativ for fremtidig kommersiell allmennkringkasting, hvor de vil drøfte ulike modeller.

– Spørsmålet om offentlig støtte reiser kompliserte juridiske, økonomiske og praktiske problemstillinger og en løsning kan være avhengig av godkjennelse fra ESA. Det er ikke på nåværende tidspunkt hensiktsmessig å peke på én konkret modell som mer eller mindre aktuell enn andre, sier Fredriksen

Kulturstrøm

  • Den vanskelege skrivinga

    Han brukte éi veke på førsteutkastet. Så brukte han fem år på å skrive det om til ein roman. Høyr forfattar Jan Kristoffer Dale i Sommer i P2.

    - De kalte oss for «griser», «feite svin» og «fleskeberg». De kalte oss for mye mer. Nå spør folk meg om jeg kan fortelle. I Sommer i P2 forteller forfatter Jan Kristoffer Dale om opplevelsene i oppveksten som har formet ham, om forfattere som har inspirert ham - og om sin egen skriving.
  • Borats «Who is America» provoserer

    Sacha Baron Cohen – også kjent som Borat – er tilbake med satireshowet «Who is America». Flere republikanske politikere føler seg snytt etter å ha blitt intervjuet av komikeren i en fiktiv rolle, om hvorvidt barn skal ha rett til å bære våpen. En av dem er Joe Wilson, som sitter i Kongressen for staten South Carolina. Han må stå for å ha uttalt følgende: – En treårig kan ikke forsvare seg selv mot et angrep ved å kaste et Hello Kitty-penal mot angriperen. Grunnlovens fedre satte ingen aldersgrense på loven. Se saken på Danmark Radios nettsider.

    Who is America satireshowet til Sacha Baron Cohen
    Foto: HBO
  • Vokalisten forlét Kvelertak

    Erlend Hjelvik sluttar i Kvelertak. På Facebook-sida til bandet skriv vokalisten at måla og motivasjonen til bandet har bevega seg i ulike retningar. Fansen reagerer i hopetal i kommentarfeltet under posten. Kvelertak vil halde fram utan Hjelvik, og dei fire annonserte festivaldatoane til bandet i sommar blir gjennomført med gjestevokalistar, melder VG.

    Kvelertak på Slottsfjell 2013
    Foto: Kim Erlandsen / NRK P3