Det har den siste tiden stormet etter at Faten Mahdi Al-Husseini bruker hijab som programleder i NRK-serien «Faten tar valget». Debatten rundt plagget har kokt i sosiale medier, og Elin Ørjasæter valgte å trekke seg fra Kringkastingsrådet på grunn av NRKs dekning av saken.
Professor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo, Berit Thorbjørnsrud, har vært i debatter om hijab siden 90-tallet. Hun sier til NRK at retorikken har endret seg.
– Debatten om hijab resirkuleres, men det brukes stadig hardere språk.
Kle seg sømmelig
Thorbjørnsrud sier det er delte meninger om hvorvidt hijab er pålagt i islam, men at koranen presiserer at kvinner skal kle seg sømmelig og dekke sine smykker.
– Hva det inkluderer har det vært mange debatter om opp gjennom årene. Men muslimske kvinner har gjennom århundrene dekket seg til på lignende måte som kristne og jøder i Midtøsten, forteller hun.
– Men fra 1970-tallet med den nye måten å knytte hijaben, ble den et muslimsk symbol. Så har det oppstått en ide om at den koranske formaningen inkluderer å dekke hår og hals.
Hun sier muslimske kvinner ikke er enige i om man må dekke hår og hals, og at veldig mange muslimske kvinner går uten noen tildekking.
– Det er uendelig mange måter å bruke hijaben på. Fra en lengre kappe som skjuler hele kroppens konturer, til hijab. Noen kombinerer det med skjørt, trange klær, smykker og så videre.
ULIKE MÅTER: Her er noen av de mest kjente plaggene.
Foto: Colourbox / NRKKnyttet til religion
Hijab er et muslimsk hodeplagg for kvinner. Ifølge Store norske leksikon betyr ordet hijab å gjemme eller å skjule. Ordet brukes om alle former for slør eller forheng som skjuler gjenstander eller personer.
Thorbjørnsrud sier hijab for mange kvinner er knyttet til religion, men at noen også bruker det av kulturelle årsaker.
– For noen kvinner som bruker hijab er det et middel for å nærme seg Gud. Det å utvikle seg selv til et mer ydmykt, bedre menneske i pakt med Guds verdier slik det er foreskrevet i islam, og en inderliggjøring av gudsforholdet, sier Thorbjørnsrud.
Tvang forekommer
At kvinner blir tvunget til å bære hijab, sier Thorbjørnsrud man kjenner best fra regimene i land som Saudi-Arabia og Iran, hvor staten pålegger kvinner å bære hijab. Men hun mener tvang også kan forekomme i miljøer og familier i Norge.
– I disse landene er det påbudt å dekke seg til slik staten har bestemt. I Iran uten en hijab eller kappe, så vil du få trøbbel med loven.
– I Norge har vi ikke slike regler, og det kommer da an på familien din eller hva slags miljø du er i. Du finner helt sikkert at i enkelte miljøer og familier kan presset økes til en form for tvang, men jeg tror det vanligste i Norge er at dette er noe som kvinner veldig bestemt hevder at de bestemmer selv.
