Hopp til innhold

Private kinoer topper liste over filmmangfold

Tre private kinoer topper liste over kinoer som har stort mangfold i tilbudet. Vi er ikke overrasket, sier bransjen.

Mann går ved side av mann i rullestol

FRANSK PÅ KINO: Den franske filmen De urørlige ble satt opp på flere norske kinoer og var med på å vise noe av mangfoldet for norske kinogjengere.

– Jeg er ikke overrasket over at det er private kinoer som hevder seg på topp. Uansett eiere så er det kinoens interesse å ha et program som treffer publikum, sier Birgitte Langballe, kommunikasjonssjef.

Det vi taper på smale filmer, har gått ned. De første årene tapte vi på cirka 100 filmer i året, nå er det tallet nede i 20-25. Det har med andre ord en oppdragende effekt å ha smale filmer

Christian Hein

– Gjør det ikke svakere

Forsker Bård Kleppe og forskerkollega Gunn Kristin Aasen Leikvoll, har rangert kulturkommunene her i landet for å se på kulturnivået. En av kategoriene er kino, hvor de har sett på mangfold hos kinoen. Den lista topper Ski med sin private kino, mens kommunale Bø havner på andre. Tredjeplassen har Tønsberg med to private kinoer inntatt.

Vi vektlegger bredde i kinotilbudet ved å se på antall forestillinger og besøk fordelt på filmenes nasjonalitet. De øverste fire kommunene gjør det godt på mangfoldsindikatorene, men også Porsgrunn kan skilte med et bredt utvalg av forestillinger og en fjerdeplass på indikatoren «mangfold forestillinger», sier han.

Bård Kleppe

KINO: Bård Kleppe hos Telemarksforskning har sett på kinoens utvikling fra i fjor.

Foto: Telemarksforskning

Selv om de ikke har sett nærmere på om kinoen er privat eller kommunal, bekrefter han at det er private kinoer som er på topp tre.

– Det er ingenting i vårt materiale som sier at private kinoer gjør det svakere enn kommunale kinoer, forteller han.

Telemarksforskning har ikke sett på den problemstillingen, men den er både relevant og interessant, mener Kleppe.

– Vi har ønsket å ha med mangfoldkategorien for å premiere de kommunene som viser filmer fra andre steder i verden, sier han.

– Størrelse har mer å si

Birgitte Langballe i bransjeorganisasjonen Film og Kino sier også at det ikke er noe som tyder på at private kinoer gir et dårligere kinotilbud, slik mange har fryktet.

– Jeg tror størrelsen på kinoen og plassering, har mer å si. De fleste kinoer har kun tre saler og da begrenser jo tilbudet seg, sier hun.

Er kinoen stor nok, privat eller kommunal, er det enklere å ha et bredt spekter av filmer på kino lenge. Mindre kinoer må gjøre noen avveininger, mener hun.

Birgitte Langballe i Norsk Film&Kino

INGEN FRYKT: Birgitte Langballe i Norsk Film og Kino mener det ikke er grunn til å frykte mangfold hos private kinoer.

Foto: Helge Hansen

Hun synes det er interessant at kinoen i Tønsberg kommer så høyt opp, der det er to private kinoer.

– De konkurrerer om det beste tilbudet og det kan tyde på at disse kinoene følger hverandre nøye. De jobber systematisk med å tilrettelegge på en annen måte enn kinoer som ikke har den konkurransen, sier hun.

Hun forstår også hvorfor de kommunale kinoene på Oppdal, som er den største kommunen i Sør-Trøndelag, og kinoen i Bø i Telemark hevder seg på mangfold og antall filmer.

– Oppdal satser veldig på kino og har festivalen Ramaskrik og de er flinke til å tilpasse programmet etter ski-sesongen og er veldig i takt med publikum, forklarer hun.

Bø er et populært utdannningssted med mange ungdommer.

– Er opptatt av et godt tilbud

Hun mener det ikke er noen grunn til å frykte privatisering av kinoer.

– Så langt er private like opptatt av et godt tilbud som de kommunale kinoene. Men uansett kommunal eller privat, vil man nok prioritere Hobbiten fremfor en mindre kjent film som ikke vil trekke publikum, sier hun.

Hun anslår at det er 20-25 kinoer her i landet som tjener penger, de andre må sponses.

De private kinoene har et bredt tilbud og det er ingen grunn til å si at privat kino har forringet kinotilbudet.

I 2013 var det totalt 422 kinoer her i landet, av dem var 279 kommunale og 143 private, viser tall fra Film og Kino.

Hun mener det er viktig å tjene penger på kinodrift enten den er privat eller kommunalt drevet - og at kinosjefen står fritt til å programmere tilbudet.

– Kinoene vil gjerne tjene penger og må også ha filmer som treffer det store publikummet.

– Grunn til bekymring

Professor i filmvitenskap, Anne Gjelsvik, sier at tallene fra Telemarksforskning viser at bildet ikke er svart hvitt.

Anne Gjelsvik og Nina Kristiansen

SKEPTISK: Professor i filmvitenskap, Anne Gjelsvik, mener privatisering gir grunn til bekymring.

Foto: Kai de la Cruz / NTNU/forskning.no

Tallene viser at privat kino ikke nødvendigvis betyr et ensrettet kommersielt tilbud og det er positivt å høre, sier hun.

– Er det grunn til å frykte privatisering?

– Ja, generelt vil man tenke at en kommersiell kino er mer avhengig av å tjene penger og derfor vil prioritere amerikanske kassasuksesser, sier hun.

Christian Hein, som er kinosjef ved Ski Kinosenter, sier de har en hypotese om at de ved å ha smale filmer, trekker et større publikum.

– Det vi taper på smale filmer, har gått ned. De første årene tapte vi på cirka 100 filmer i året, nå er det tallet nede i 20-25. Det har med andre ord en oppdragende effekt å ha smale filmer, sier han.

Han er uenig i at det er grunn til å frykte kinotilbudet til private kinoer.

– Vi har hele tiden tenkt at mangfold vil trigge beboerne i Ski-området til å gå på kino. Det har vi også bevist, mener han.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober