Hopp til innhold

Märtha til NRK: – Vanskelig å skille rollene

Samtidig som prinsesse Märtha Louise langer ut mot norsk presse i ny bok, går hun også ut mot dem som mener hun burde skille sin kongelige bakgrunn fra den kommersielle – og avviser at hun blir rik.

Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng

STERKERE: Både Elisabeth Nordeng og prinsesse Märtha Louise vil hjelpe folk med å bli tro mot seg selv i sin nye bok.

Foto: Anette Torjusen / NRK

I dag presenterer prinsessen og hennes kollega Elisabeth Nordeng sin nye bok, «Stemmen eller Støyen», en bok som både forteller om et vanskelig forhold til pressen og til seg selv.

Jeg har ikke noe annet å si at det er helt greit at hun bruker prinsessetittelen

Trond Blindheim

– Jeg har hele livet forsøkt å få meg og prinsessen til å møtes, forteller Märtha Louise til NRK.

– Jeg er en del av familien

I 2002 bestemte Kongen at prinsesse Märtha Louise ikke lenger skulle ha tittelen Hennes Kongelige Høyhet. Dette ble gjort fordi hun ville ut i arbeidslivet og tjene egne penger, og ikke motta apanasje fra staten. Men prinsessetittelen bruker hun fortsatt.

Etter det har hun vært mye i medias søkelys, spesielt etter at hun startet engleskole med Elisabeth Nordeng.

– Vi stilte oss aldri spørsmålet om det var lurt av en representant fra det kongelige slott å være med på dette. Vi bare tenkte at dette må vi dele med flere.

Prinsessen sier at hele budskapet i boka er at man skal være tro mot seg selv.

Märtha Louise og Elisabeth Nordeng

MEDIETUR: De to forfatterne har vært rundt hos aviser, tv og radio i forbindelse lanseringen av boken. Her er de i Nitimen hos NRK.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Tidligere har Märtha Louise blitt kritisert for å blande roller når hun bruker prinsessetittelen i sin forretningsvirksomhet. Eksperter mener hennes spirituelle virksomhet ikke er forenelig med at hun også representerer kongehuset.

Bjørgvin-biskop Jan Otto Myrseth er av dem som mener virksomheten ikke er forenlig med å representere kongehuset.

Selv sier hun det er vanskelig å skille de to rollene.

– Kongen er faren min og dronningen er moren min, jeg er en del av familien. Når jeg jobber med at folk skal være tro mot seg selv og selv jobber med å være tro mot meg selv, kan jeg ikke bare ta bort noe som er en del av meg, sier hun.

Hun sier at selv om foreldrene ikke alltid er enige med henne i det hun gjør, støtter de henne.

På spørsmål på om hun tenker på hva hun utsetter kongehuset for, er svaret følgende:

– Det vil jeg ikke kommentere.

Se hele intervjuet her:

Lansering av ny prinsesse-bok.

I boken skriver hun følgende:

– Riktig å bruke tittelen

Trond Blindheim

FORSVARER TITTELBRUK: Trond Blindheim, rektor ved Markedshøyskolen i Oslo, forsvarer Märtha Louises bruk av prinsessetittelen ved kommersielle oppdrag.

Foto: Markedshøyskolen

Trond Blindheim, rektor ved Markedshøyskolen i Oslo, har tidligere uttalt at det høye opplaget på de tidligere bøkene utelukkende skyldes Märtha Louises kongelige bakgrunn og at hun på bokas cover tydelig markedsføres som prinsesse.

– Det betyr absolutt alt – etthundre prosent. Det er prinsessetittelen som skaper oppmerksomhet rundt bøkene, som gjør at folk blir nysgjerrige på dem, og at dere i media skriver om dem, uttalte Blindheim til Dagbladet da Märtha Louises siste englebok kom i 2012.

Men Blindheim har ingenting å utsette på at Märtha Louise bruker prinsessetittelen når hun utgir bøker.

– Hvis jeg utgir en fagbok, så er det naturlig for meg å bruke tittelen min. Det er vanlig å fortelle folk hvem du er, og Märtha Louise er oppdratt prinsesse. Folk er nysgjerrige på henne. Jeg har ikke noe annet å si at det er helt greit at hun bruker prinsessetittelen, sier Blindheim til NRK.no.

Han er lei av debatten rundt Märtha Louise, hennes tittel og hennes tro på engler. Blindheim mener det er de samme argumentene som kommer hver eneste gang, og at svært lite er kommet ut av debatten.

– Denne debatten tror jeg har gagnet Märtha Louise. Folk begynner å bli møkk lei, og det er Märtha Louise som tjener på det. Hun er prinsesse, samme hvordan du vrir og vender på det. I alle fall så lenge vi har monarki, sier Trond Blindheim, og trekker også frem Einar Gelius brukte tittelen «sogneprest» da han ga ut boken «Sex i bibelen».

Ikke noe annet valg

Også jusprofessor Eivind Smith mener at prinsesse Märtha Louise ikke har noe annet valg enn å bruke prinsessetittelen sin.

– Hun er prinsesse, har ingen apanasje, og tjener til livets opphold på denne måten. Det ville virke rart om hun kalte seg bare Märtha eller Märtha Haraldsen, så lenge alle vet at hun er prinsesse av fødsel, sier han.

Eivind Smith

HAR IKKE NOE VALG: Jusprofessor Eivind Smith mener prinsesse Märtha Louise ikke har noe annet valg enn å bruke tittelen sin.

Foto: Svein Olsson / NRK

Smith ser ingen prinsipiell forskjell på å bruke tittelen i en bok av denne typen, eller i en bok om engler.

Ned i lønn

Ifølge beregninger Dagbladet har gjort, har Märtha Louise og Elisabeth Nordengs to tidligere bøker trolig en verdi på rundt 33 millioner kroner.

Dette er med utgangspunkt i gjeldende utsalgspris i ulike europeiske land som selger bøkene, blant annet Tyskland, Nederland, Belgia og Danmark.

Skattelistene for 2013, viser at Märtha Louise har tjent 434.993, cirka hundre tusen kroner mindre enn i 2012. Medforfatter og business-partner Elisabeth Nordeng tjente 545.935 i fjor.

Märtha og Ari

MILLIONINNTEKT: Til sammen tjener ekteparet over en million kroner ifølge skattetallene fra 2013. Men Märtha alene har hatt en lønnsnedgang.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

På spørsmål om prinsessen har tjent seg rik, svarer hun følgende:

Skulle jeg tjent mye penger, ville jeg valgt et annet yrke, sier hun, mens Elisabeth Nordeng sier at det går rundt.

Ingen av dem vil kommentere hvor mye penger de har tjent på boksalg.

«Tallene er basert på foreløpige skattetall fra Skattedirektoratet. Tallene kan inneholde feil som vil bli rettet når klagebehandlingen er ferdig. Vi gjør derfor oppmerksom at det kan være feil i listene.»

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober