Etter at Dagbladet fikk bekreftet at kronprinsesse Mette Marit mottar dyre designerplagg gratis har debatten rundt slottets pengebruk nok en gang blusset opp.
I januar skrev NRK.no om hvordan Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening hadde sendt en oppfordring til Justis – og beredskapsdepartementet hvor de ba om å få mer innsyn i arbeidet ved Det Kongelige Hoff.
I brevet fremhevet medieorganisasjonene hvordan det var et demokratisk problem at kongefamiliens offisielle virke og arbeid ved hoffet ikke var offentlig tilgjengelig informasjon.
- Les også:
Allerede i januar i år stilte den danske journalisten og forfatteren Jens Høvsgaard spørsmålstegn ved hvor Mette-Marits «Pucci, Gucci og Valentino-antrekk til opp mot en kvart million kroner stykket» kommer fra, i en kronikk på NRK Ytring.
Nå vil et samlet Presse-Norge ha slutt på hemmeligholdet rundt pengebruken på Slottet.
Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening, som representerer norske redaktører, mener i dag det er for store deler av offentlighetsloven som ikke berører kongehuset.
– Synes du offentlighetsloven bør gjelde kongehuset i mer praktisk forstand enn det den gjør i dag?
– Ja, det har presseorganisasjonen gått inn for. Vi har anbefalt at loven skal gjelde for kongehuset som den gjelder for andre offentlige instanser, med de samme unntakene. Den gjelder i dag for deler av virksomheten, men ikke hele, sier Øy til NRK.no.
Konkurrentene samles rundt Slottet
VG, Dagbladet, Aftenposten og Fædrelandsvennen er alle blant de største mediehusene i landet, og derfor også bitre konkurrenter.
Men én ting er de alle enige om: Slottet må vise større åpenhet.
NRK.no spurte redaktørene i de nevnte mediehusene om hva de synes om åpenheten på slottet, og å kommentere generalsekretæren i redaktørforeningens utsagn. Dette er det de hadde å si.
- Redaktør i Aftenposten og leder for Pressens Faglige Utvalg, Hilde Haugsgjerd:
– Generelt så vil jeg at det skal bli mer åpent og gjennomsiktig. Men det er nok et krevende landskap, fordi det spesielle ved kongehuset er at de er en familie, og noen saker vil gjelde en families personlige liv. Vi har jo bestemt at vi skal ha et arvelig monarki der familien vier livet sitt til å være et kongehus. Da er det komplisert å trekke en grense for hvor deres private sfære går.
– Prinsipielt og generelt er jeg enig med generalsekretæren, men jeg tror det kreves et arbeid før offentlighetsloven kan praktiseres på en god måte overfor kongehuset. Kanskje må det gjøres tilpasninger i en egen bestemmelse eller forskrift.
- VG-redaktør Torry Pedersen:
– Det virker som et veldig fornuftig forslag fra norsk redaktørforening, og dette stiller VG seg bak.
– For meg virker det temmelig innlysende at den økonomiske forvaltningen hos kongehuset bør tåle dagens lys. Ergo bør den være offentlig tilgjengelig.
- Redaktør i Fædrelandsvennen, Eivind Ljøstad:
– Det er mye dill med et kongehus. Derfor vil det også være dill i forhold til hvordan man kan dekke det. Prinsipielt sett synes jeg vi bør ha det samme innsynet til Slottet som til alle andre offentlige instanser.
– Alle skjønner at de kongelige ikke er like tilgjengelige som for eksempel politikere, men jeg tror Slottet tjener på å være maksimalt åpne.
- Redaktør i Dagbladet, John Arne Markussen: –
I likhet med Norsk Redaktørforening mener vi at offentlighetsloven bør gjelde kongehuset.
– Det er ikke nødvendigvis så viktig for Dagbladet at kongehuset ble mer åpent, men det hadde vært smart av dem. Selv om Kongehuset i dag bare har symbolsk politisk makt, har de kongelige indirekte makt og symbolsk betydning gjennom måten de opptrer på. Kongehuset er også offentlig finansiert og det er et godt prinsipp at allmennheten også på dette området har mulighet til innsikt i hvordan fellesskapets penger brukes.
- Les også:
– Mangel på gravende kongehusjournalistikk
Flere av redaktørene mener at mangelen på åpenhet fører til dårligere muligheter for gravejournalistikk rundt Slottet. PFU-leder og Aftenposten-redaktør Haugsgjerd reagerer sterkt på at det hun mener er en mangel på kritisk og gravende journalistikk rundt kongehuset.
– Jeg er forbauset over Presse-Norge, at vi ikke driver mer kritisk journalistikk mot kongehuset i dag. Det gjelder også mitt eget mediehus, sier Haugsgjerd.
Redaktøren mener det er vanskelig å drive den typen journalistikk slik systemet er i dag.
– Hvis offentlighetsloven gjaldt for alt kongehuset drev med, ville det være lettere å drive kritisk journalistikk på kongehuset.
Kongehuset sier til NRK.no at de ikke ønsker å kommentere dette.
Redaktørforeningen stiller seg bak PFU-lederen.
– Hvis man vil gå inn på pengebruken til kongefamilien er det helt klart en begrensning, slik systemet er i dag, sier Øy.