NRK Meny
Normal

Pregløs vårutstilling

Manglende tematisk rammeverk gjør utstillingen vag og uinteressant, mener NRKs anmelder.

Vårutstillingen, Fotogalleriet, Oslo, til 15.4.

I mange år har Vårutstillingen vært en ganske morsom og uforutsigbar utstilling.

Fotogalleriet har gjennom spennende problemstillinger og vinklinger maktet å gjøre denne juryerte gruppeutstillingen til en aldri så liten begivenhet i kunstlivet, ikke minst de årene juryen valgte blant innsendte kuraterte prosjekter, og ikke enkeltkunstnere.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Ingen begivenhet

Årets Vårutstilling kan dessverre ikke kalles noen begivenhet.

Selv om den favner flere arbeider som utvilsomt har sine kvaliteter er det en stor svakhet at man ikke har skapt noen tematisk ramme, og heller ikke gitt utstillingen noen tittel.

Som betrakter er vi altså henvist til å forholde oss til de ulike arbeidene som enkeltstående glimt inn i større prosjekter, som utstillingen ikke bidrar til å skape noen relasjon mellom.

En virkelighet i forandring

Vi får stifte bekjentskap med åtte kunstnere som hver i sær bidrar med ett arbeide.

En av utstillerene er Morten Torgersrud med sitt «Circulating sites», som også i forbindelse med åpningen ble tildelt Bildende kunstneres hjelpefonds pris.

Torgersrud, Morten, «Circulating sites», 2011

Morten Torgersruds «Circulating Sites».

Foto: Torgersrud, Morten

«Circulating Sites» er et tradisjonelt lysbildeshow, der slides fra nordområdene går i loop. I bildene ser vi ensom arkitektur, som gjennom sine tidvis pussige detaljer er ladet med fortelllinger, men også glimt av en mektig natur.

Det gammelmodige mediet – det tikkende lyden av lysbilder som klikker inn og ut, gir verket et nostalgisk og poetisk preg, og styrker opplevelsen en virkelighet i radikal forandring.

Perseptuell lek

Et annet bilde vi får se er Morten Andenæs foto «Public Grounds» fra 2010, hentet fra serien «Regarding the Middle Class».

Bildet viser en skitten murvegg med en spinkel vissen rest av en slyngplante. På begge sider av denne vegge, som fyller mesteparten av bildet, skimter vi en smal stripe tåkete skog.

Ved nærmere ettersyn begynner vi å lure på om vi ser dette skogutsnittet gjennom et vindu, og dermed er vi brått i tvil på om vi som betrakter ser inn eller ut, om det er en bygning eller en frittstående vegg.

Andenæs, Morten, Public grounds, 2011

Morten Andenæs' «Public Grounds».

Foto: Andenæs, Morten

Slik leker Andenæs en perseptuell lek med betrakteren, og løfter frem det viktige, om enn ikke flunkende nye poenget, at fotografiet ikke kan sees som noe speiling, eller som noe avtrykk av virkeligheten, men at det kan fordreie, forføre og forlede.

Begrensende definisjon

Men disse arbeidene til tross: Utstillingen oppleves altså som ganske halvhjertet.

Den favner seks innrammede fotografier i mellomformat, en film og et lysbildeshow.

Vi finner verken fotoinstallasjoner, kombinasjonsstrategier som collage, eller ikke-fotografiske arbeider som forholder seg kritisk eller kommenterende til det fotografiske mediet.

Uten en tematikk blir det hele stående som et spinkelt forsøk på å fylle vårutstillingens grunnleggende mandat, nemlig å vise rådende tendenser innen kamerabasert kunst.

Og dette er utvilsomt en alt for voldsom ambisjon for et så knøttlite galleri når man ikke avgrenser eller spesifiserer hvilke tematikker, eller tendenser man vil undersøke.

Som betrakter blir man dermed henvist til å studere utvalget, og i år fremstår ikke det akkurat som noen bred presentasjon av feltet.

Härenstam, Mattias . Portrait of a smiling man

Mattias Härenstams «Portrait of a Smiling Man».

Foto: Härenstam, Mattias