NRK Meny
Normal

Praktbiblioteket i Hofburg

Biblioteket i det keiserlige Wien er blant barokkens største og vakreste. Med takmalerier som forteller hva bøkene må handle om.

Kuppelmaleri

Kuppelens takmaleri i Prunksaal.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Biblioteksalen (Prunksaal) ble tegnet av arkitekten Josepth Emanuel, sønn av den berømte Johann Bernhard Fischer von Erlach, og sto ferdig i 1723. Takfreskene av hoffmaler Daniel Gran ble avsluttet i 1730. Oppdraget kom fra keiser Karl 6. av Østerrike som ønsket å ha de keiserlige boksamlinger på ett sted slik at de kunne være praktisk i bruk.

Bøker til nytte

Bøkenes nyttefunksjon var viktig for keiseren.Og ettersom man på denne tiden kriget mot tyrkerne, handlet mange derfor om krigskunst og tyrkisk historie. Keiseren måtte jo ha kunnskap om hvordan man skulle krige på en fornuftig måte så han kunne vinne freden. Deretter måtte man utnytte freden på best mulig måte for folket. Og for å kunne forstå og nyte livet fullt ut, måtte filosofien til med sine underdelinger: kunst, historie, poesi etc. Ja, det man idag vil finne på universitetets historisk filosofiske fakultet.

Bildene forklarer

Freskene over inngangspartiet viser allegorier om velferden. Over keiserens inngang på motsatt side av den 77 meter lange salen, ser man freden og himmelen. Mens freskene i den 30 meter høye kuppelen illustrerer Karl den 6.s apoteose omgitt av bilder som viser hvordan biblioteket blir til. På gulvet midt i kuppelrommet står Peter og Paul Strudels skulptur av keiseren selv som "Hercules Musarum".

Forbilledlige systemer

I Kunstreisen ser vi også på bibliotekets systematisering gjennom tidene, der biblioteksjefene har bidratt med viktige praktiske nyvinninger. Vi har også våre betraktninger om bibliotekers funksjon i forhold til universitet og forskning.

Ta en titt på billedgalleriet oppe til høyre med fotografier fra vårt besøk her i 2006.