Postmodernismens grep

Utstillingen på V&A

Vi vandrer mellom modeller, plansjer og fotografier av arkitektur. I montre står tekanner og glasstøy i de underligste sammensetninger av farger og stilarter. På gulvet står møbler i sterke farger, bokhyller, skap, svulmende lenestoler. Hver av dem er som kunstverk, ikke som funksjonelt design. I motsetning til modernismen der alt som minnet om fortiden var bannlyst, hentet postmodernismen elementer fra mange ulike epoker. Det kommer tydelig til uttrykk i det vi ser utstilt her (Postmodernism: Style and Subversion 1970–1990). .

Meninger og tegn

Om vi nå tar Robert Venturis bok fra 1972 "Learning from Las Vegas" som eksempel. For hva skjer når man passerer arkitekturen i Las Vegas? Man ser den ikke. Det eneste man ser, er blinkende neonlys og reklameskilt i alle utgaver og fasonger. De skjuler fullstendig trær og hus. Kaos? Ja, men det viser også hva Las Vegas har som funksjonalismen mangler: Den er spekket med tegn. Skiltene gir meninger og innhold.

Allerede i boken "Den villes bevissthet" fra 1962 introduserer sosialantropologen Lévi-Strauss begrepet bricolage der han sier at i motsetning til oss moderne mennesker som lager nye ting fra grunnen, bygget folk i primitive samfunn mer på det de hadde fra før, det de hadde for hånden. De satte sammen gamle ting til noe nytt. Selv mytene er sammensatt.

En salig blanding

Bricolage ble benyttet i den postmoderne teori, både om gjenstander og arkitektur. Om vi lar sistnevnte være eksempel, så var det typiske for postmoderne bygg at de var sammensatt. Selv om modernismen og det funksjonelle lå som bakteppe og slett ikke var forbudt, hentet man nå gjerne inn elementer fra tidligere tiders arkitektur, for eksempel antikken og renessansen. Piazza d’Italia i New Orleans i Lousiana er en plass skapt i 1976 -79 av arkitekten Charles Moore. Mange italienere bodde her, derfor brukte Moore elementer fra deres hjemland. De var med på å skape deres historie og identitet. Men om søyleordener og klassiske elementer er "riktige", er fargene og sammensetningen noe helt nytt.

Nytt tidsbegrep

Under postmodernismen begynner man altså å spørre seg om ikke den gamle arkitekturen er like samtidig som den moderne. I en by har vi begge deler rundt oss. Tiden blir omgjort til rom og alt lever samtidig. Historien blir både nærværende og fraværende på samme tid.

Klikk her for bilder og video og mer informasjon om utstillingen vi så på Victoria & Albert Museum i London i januar.