Hopp til innhold

Postmodernismens grep

Det gamle som omgir oss, er kanskje like samtidig som det nye? Bidrar ikke alt til å gi mening til den tiden vi lever i? Utstillingen i Victoria & Albert Museum i London viser hvordan postmodernismen innfører et nytt tidsbegrep.

Charles More: Piazza d'Italia i New Orleans, Louisiana 1976 - 9.

Charles More: Piazza d'Italia i New Orleans, Louisiana 1976 - 9.

Foto: Charles Moore Foundation

Utstillingen på V&A

Vi vandrer mellom modeller, plansjer og fotografier av arkitektur. I montre står tekanner og glasstøy i de underligste sammensetninger av farger og stilarter. På gulvet står møbler i sterke farger, bokhyller, skap, svulmende lenestoler. Hver av dem er som kunstverk, ikke som funksjonelt design. I motsetning til modernismen der alt som minnet om fortiden var bannlyst, hentet postmodernismen elementer fra mange ulike epoker. Det kommer tydelig til uttrykk i det vi ser utstilt her (Postmodernism: Style and Subversion 1970–1990). .

Marco Zanini (for Memphis): Colorado tekanne, 1983

Marco Zanini (for Memphis): Colorado tekanne, 1983.

Foto: V & A Museum

Meninger og tegn

Om vi nå tar Robert Venturis bok fra 1972 "Learning from Las Vegas" som eksempel. For hva skjer når man passerer arkitekturen i Las Vegas? Man ser den ikke. Det eneste man ser, er blinkende neonlys og reklameskilt i alle utgaver og fasonger. De skjuler fullstendig trær og hus. Kaos? Ja, men det viser også hva Las Vegas har som funksjonalismen mangler: Den er spekket med tegn. Skiltene gir meninger og innhold.

Allerede i boken "Den villes bevissthet" fra 1962 introduserer sosialantropologen Lévi-Strauss begrepet bricolage der han sier at i motsetning til oss moderne mennesker som lager nye ting fra grunnen, bygget folk i primitive samfunn mer på det de hadde fra før, det de hadde for hånden. De satte sammen gamle ting til noe nytt. Selv mytene er sammensatt.

En salig blanding

Bricolage ble benyttet i den postmoderne teori, både om gjenstander og arkitektur. Om vi lar sistnevnte være eksempel, så var det typiske for postmoderne bygg at de var sammensatt. Selv om modernismen og det funksjonelle lå som bakteppe og slett ikke var forbudt, hentet man nå gjerne inn elementer fra tidligere tiders arkitektur, for eksempel antikken og renessansen. Piazza d’Italia i New Orleans i Lousiana er en plass skapt i 1976 -79 av arkitekten Charles Moore. Mange italienere bodde her, derfor brukte Moore elementer fra deres hjemland. De var med på å skape deres historie og identitet. Men om søyleordener og klassiske elementer er "riktige", er fargene og sammensetningen noe helt nytt.

Nytt tidsbegrep

Under postmodernismen begynner man altså å spørre seg om ikke den gamle arkitekturen er like samtidig som den moderne. I en by har vi begge deler rundt oss. Tiden blir omgjort til rom og alt lever samtidig. Historien blir både nærværende og fraværende på samme tid.

Klikk her for bilder og video og mer informasjon om utstillingen vi så på Victoria & Albert Museum i London i januar.

Kulturstrøm

  • Taylor Swift slår sin egen vinylsalg-rekord

    Taylor Swift solgte 700.000 eksemplarer av «Tortured Poets»-platen på bare tre dager fra fredag og ut helgen, melder Billboard.

    Det er ny rekord. Den gamle rekorden innehadde Swifts plate «1989 (Taylor's Version)», som ble sluppet i oktober i fjor og solgte 693.000 eksemplarer på sin første uke.

    (NTB)

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.