Skjønt vanlig, Hawksley Workmans konsept er langt utenfor rockens allfartsvei, og adskillig mer preget av råhogd posering og en besynderlig lek med cabaretsjangeren.
Leken og teatralsk
Den unge kanadieren sjonglerer befriende med sjangere, der han sammen med sin keyboardspillende støttespiller Mr. Lonely leker seg fram gjennom et sett med et bein i den nakent emosjonelle singer/songwriter-tradisjonen og det andre trygt plantet i den teatralske verdenen.
Bevæpnet med et uttrykksfullt kroppspråk, humoristisk sans og en stor dose naturlig sjarme og utstråling treffer sangene hans som regel mål, men samtidig kan det innimellom bli for mye av det gode. Torsdag sto poseringen til tider i veien for musikken.
Kulthelt med hengivne fans
Da Hawksley Workman spilte i Bergen, var det som helt ukjent og med godt under hundre i salen.
Hawksley Workmans fanskare har økt siden sist han var i Norge (foto: Per Ole Hagen).
Ryktene fra den konserten har sikkert noe av skylda for at antallet var økt til drøye 200 på John Dee torsdag, samtidig som hans tredje album (men eneste ordinære utgivelse i Norge) ”The Delicious Wolves” så langt har krøpet opp i litt over 400 solgte.
Store forventninger
Salgstallene er ikke egnet til å skremme noen, men viser likevel at han er blitt en kultartist med hengivne fans.
De fleste av disse var naturlig nok på John Dee, hvor forventningene lå tjukt utenpå folk og forhåndsapplausen vitnet om det samme. Og den første halvtimen var han fortryllende, med sine spastiske bevegelser, tendenser til stepping, forsøk på fortellinger og rytmemarkering med stokker som effektiv stemningsbygger til låter som ”Streaptease” og ”Jealous of Your Cigarette”.
Humørspreder
Måten han spontant taklet en tilskuers irriterende ringende mobiltelefon ved å innlede en simulert telefonsamtale på scenen, var også godt egnet som humørspreder.
Men etter hvert som tida gikk og roperten kom fram uten at konserten utviklet seg særlig, stilte de teatralske elementene noen av låtene hans litt i skyggen, mens staffasjen kom vel mye i fokus.
Kanskje var problemet at dette var turnéstarten, og at han ikke torde å ta den like cabaret-langt ut som i Bergen? I Oslo ble Hawksley Workman uansett en litt mer normal (om enn festlig og besynderlig) arbeidsmann enn det ryktene fra Bergen på forhånd forledet oss til å tro.
