Hopp til innhold

Politiet: Beslag i 400 verk de ikke vet hvem eier

Og de vet heller ikke hvordan de skal finne eierne uten dokumentasjon. – Det er viktig å registrere det du har, sier Økokrim.

OBJECT ID

OBJECT ID: Disse kan brukes for å dokumentere kunstverk man eier, slik at muligheten blir større for å finne igjen stjålet kunst.

Foto: Caroline Tolfsen / NRK

I politiets register er det rundt 400 beslaglagte kunstverk, som de ikke vet hvem eier, ifølge Økokrim.

– Hvis alt du vet er at det er et bilde med en mann og en seilbåt, er det nesten umulig for oss å finne det igjen, sier politioverbetjent Kenneth Didriksen i kunst – og kulturminneavdelingen i Økokrim.

Økokrim: Kenneth Didriksen i kunst og kulturavdelingen i Økokrim.

DOKUMENTER: Kenneth Didriksen i kunst og kulturminneavdelingen i Økokrim, råder til å dokumentere kunstverk man eier.

Foto: Caroline Tolfsen / NRK

Han forteller at mange ikke har verken fotografier eller gode beskrivelser av verkene man eier.

Da kunst ikke kommer med serienummer eller strekkoder blir det en nærmest umulig oppgave å spore opp eieren.

– Punkt en er å ta bilde av verket. I tillegg finnes det noe vi kaller «Object ID» som er et internasjonalt system hvor du svarer på ni spørsmål gratis, og dokumenterer verket.

Om man da skulle være uheldig og bli utsatt for innbrudd, er det større mulighet for at vi finner det igjen

Kenneth Didriksen, politioverbetjent Økokrim

Mer tyveri fra private boliger

Norske museer har de senere årene opplevd store kunsttyverier. Blant annet ble 40 gjenstander stjålet fra Permanenten i Bergen i 2010, og i januar 2013 ble samme museum frastjålet 25 kinesiske kulturminner.

Senest opplevde Universitetsmuseet i Bergen et stort innbrudd hvor en rekke arkeologiske gjenstander ble stjålet.

Økokrim ser derimot at det de senere årene er flere innbrudd i private boliger og kirker.

– Tidligere var de store, omfattende tyveriene i museer fordi det er der samlingene er, og sikkerheten var ikke helt på plass, så det var enklere å ta ting der.

– Men vi ser at vi er en del av en internasjonal trend, hvor museene sikrer seg mye bedre. Det har vist seg at tyveriene dermed blir skjøvet over på private hus, private samlinger og kirker, sier Didriksen.

MALERI

LARVIK: Politiinspektør Magnar Pedersen (til v) og politistasjonssjef Gunnar Orskaug med maleriet "La de små barn komme til meg" som ble stjålet fra Larvik kirke i 2009.

Foto: POLITIET / NTB scanpix

Blant de største tyveriene fra kirker og private boliger finner vi tyveriet av maleriet «La de små barn komme til meg», som ble stjålet fra Larvik Kirke i 2009. Maleriet ble funnet igjen, og har en verdi på 20 millioner kroner.

I 2012 var det også et større innbrudd i en privat bolig på Løten, hvor syv verk av betydelige norske kunstnere ble stjålet. Denne saken er ikke oppklart.

– For dårlig

Auksjonarius Hans Richard Elgheim i Grev Wedels auksjoner, sier til NRK at de sjeldent kommer bort i stjålet kunst, da tyvene ofte ønsker å selge verkene på mer skjulte måter.

Elgheim var ikke kjent med «Object ID», men mener at når politiet har 400 verk de ikke vet hvem som eier, viser det at dagens system er for dårlig.

Hans Richard Elgheim

FOR DÅRLIG: Auksjonarius Hans Richard Elgheim i Grev Wedels auksjoner sier til NRK at man burde opprette en database.

Foto: Heiko Junge / Scanpix

– Det har i årevis vært snakk om å lage en database, hvor de som har mistet kunsten sin kan melde det inn og få kontakt med politiet. Det foreligger så vidt jeg vet ikke enda, og det er ikke bra, sier han.

Elgheim mener også forsikringsselskaper burde hatt interesse av å kreve at folk fotograferer eller beskriver kunsten som blir forsikret, slik at det er lettere å finne det igjen.

Da hadde man hatt en foto å distribuere, og man kunne lettere spore opp kunsten

Auksjonarius Hans Richard Elgheim, Grev Wedels Auksjoner

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober