Jarnnetter er tittelen på en plate med Camilla Granlien band. I tillegg til noen tradisjonelle melodier og tekster, er dette først og fremst et knippe tonesatte dikt etter Tor Jonsson og Olav Aukrust.
Kreativ inngang
CD-en kommer i et sjokkrosa plateomslag fullt av gule prikker. Etter hvert som jeg ser nærmere på det omdannes prikkene til ansiktet til vokalisten Camilla Granlien. Kult! Det er en kreativ inngang som gir meg forventninger til det musikalske innholdet.
Om bygdeliv
Det begynner bra. ”Ei nakji grein”. Et dikt av forfatteren Olav Aukrust fra Lom, nord i Gudbrandsdalen. En språklig nyskaper i sin tid, han døde i 1929, og var blant annet god til å beskrive bygdeliv og natur. Det er et positivt drag over de to diktene etter Aukrust, som Camilla Granlien har tonesatt. Men først og fremst på plata Jarnnetter finner vi dikt av Tor Jonsson. Også han fra Lom. Han døde i 1951, og diktene hans er gjerne mørkere og mer kritiske til bygdelivet enn hva Aukrust er sine dikt.
Variert og fantasifullt
Det er interessant å høre nykomponert musikk til to så forskjellige diktere som Jonsson og Aukrust. Men, på mange måter er de behandlet ganske likt musikalsk. For eksempel får tittelsporet ”Jarnnetter”, skrevet av Jonsson, et optimistisk drag over seg, til tross for teksten: ”tyngst er den natta da ingen kom. Men jarnnetters sorg i mitt hjarte taler eg aldri om”. Det hadde vært morsomt å høre denne teksten i en musikalsk drakt som skiller seg radikalt fra de som Aukrust har fått. Likevel fremstår dette som en variert produksjon, med fantasifulle ideer og arrangement gjennomført på en solid måte av Granliens medmusikere. Jorunn Marie Kvernberg og Andreas Ljones på feler, Harald Høyvik på ulike bassinstrumenter, gitar og vokal, produsenten Niels J. Røine, som også er med som vokalist på noen spor, og ikke minst multiinstrumentalisten Anders E. Røine på gitar, hardingfele, banjo, mandolin, munnharpe, langeleik, orgel og vokal.
Poetiske bilder
Stemmen til Camilla Granlien er særegen. Gjennom fine musikalske foredrag, små ornamenter, god dynamikk og klar diksjon, fanger hun oss med tekstene til Jonsson og Aukrust. Hun har funnet nøkkelen til hvordan hun skal gi oss de poetiske bildene. For gjennom et fengende melodimateriale blir de sittende dypt i meg. Om en død spelemann, om han som føler seg som en konge i et ukjent rike, om døde roser i hver en røys, eller om den nakne grenen med blodrødt bær.
Camilla Granlien.
Foto: CoverfotoVi hører Granlien solo, og i gode samspill med bandet. Noen ganger synes jeg kanskje de instrumentale mellomspillene kan gå litt i stampe, men det er bare unntaksvis. For dette er først og fremst en vellykket, gjennomført og godt produsert plate.
