Hopp til innhold

Plass nummer 81 - 90

Patti Smith og hennes "Horses" fra 1975 fører an på lista over tidenes beste plater - plass nummer 81 til 90.

81: HORSES - PATTI SMITH (1975)

Patti Smith - "Horses"

”Bildet av Patti Smith som punkens førstekvinne understøttes av debutalbumet Horses som foregrep den nye bølgen med ett år. Den enkle og rått spilte rocken, den anarkistiske ånden i Smiths vokal, de følelsesladde og fantasirike tekstene: alt er et varsel om den kommende transatlantiske bevegelsen.” - allmusic

 

 

 

82: THE CHRONIC - DR. DRE (1992)

THE CHRONIC - DR. DRE

”Med sin elegante og detaljrike produksjon omformet Dr. Dres solodebut The Chronic vestkyst-rap’en fullstendig. Her etablerte Dre sin patenterte G-funk: fete og dumpe rytmer, sjelfulle korstemmer og ordentlige instrumenter med rullende basslinjer og klagende synther. Dette kontroversielle albumet er et av tidenes største og mest innflytelsesrike hip hop-album.” - allmusic

 

 

83: IT TAKES A NATION OF MILLIONS TO HOLD US BACK - PUBLIC ENEMY (1988)

IT TAKES A NATION OF MILLIONS TO HOLD US BACK - PUBLIC ENEMY

”It Takes a Nation of Millions to Hold Us Back er et album som omskrev reglene for hva hip-hop kan gjøre. Til tross for at musikken er et produkt av sin tid, har ikke musikken blitt utdatert og albumet satte en standard som få kunne nå den gang – og som færre har forsøkt å nå siden.” - allmusic

 

 

 

 

84: OUT OF TIME - R.E.M. (1991)

OUT OF TIME - R.E.M.

”Størrelsen på R.E.M.s ambisjoner er imponerende og Out of Time lyder upåklagelig. Den solfylte rekken av pop- og folklåter er like forfriskende som Michael Stipes beslutning om å erstatte politisk orienterte tekster med personlige. De fleste sangene er korte men behagelige, men selv om dette føles behagelig underveis, er det ikke nok varig materiale her til å ville spille albumet mange ganger.” - allmusic

 

 

85: STATION TO STATION - DAVID BOWIE (1976)

STATION TO STATION - DAVID BOWIE

”Station to Station er et overgangsalbum som skaper sin helt egen stil. Ved å forlate soulsanger-ambisjonene uten å forkaste soulens rytmiske elementer, definerer Bowie seg som en kald og klinisk crooner og utforsker derfra en rekke stilarter. Dette er ikke et enkelt album å bli glad i, men dets episke struktur og kliniske lyd skulle få en enorm påvirkning på post-punken.” - allmusic

 

 

86: PARALLEL LINES – BLONDIE (1978)

PARALLEL LINES – BLONDIE

”Med utsøkt sans for timing droppet Blondie på Parallel Lines enhver ambisjon om å opprettholde legitimiteten i new wave-miljøet og gikk helhjertet inn for å bli et rent popband. Resultatet er 1978s kvintessensielle poprock - med Harrys røffe glamour-image som standard for en lang rekke etterfølgere - ikke minst Madonna.” - allmusic

 

 

 

87: TUBULAR BELLS - MIKE OLDFIELD (1973)

TUBULAR BELLS - MIKE OLDFIELD

”Mike Oldfields banebrytende album Tubular Bells er sannsynligvis det fineste resultatet av en utradisjonell samling ulike instrumenter realisert i ett enkelt musikalsk verk. Det mest interessante og overraskende ved dette verket er at så mange ulike lyder er representert uten at noen av dem går upåaktet hen. Slik gis lytteren anledning til å synke dypere inn i hver enkelt musikalske del. Tubular Bells er en betagende reise inn i new age-musikkens sfærer.” - allmusic

 

 

 

88: AMERICAN IDIOT - GREEN DAY (2004)

AMERICAN IDIOT - GREEN DAY

”Med sine musikalske muskler og politisk ladde kommentarer er American Idiot langt på vei et mesterstykke. Det er dessuten ett av få – om ikke det eneste – album som avdekker hvordan det er å leve i det merkelige og forvirrede USA tidlig på 2000-tallet.” - allmusic

 

 

 

 

89: COME AWAY WITH ME - NORAH JONES (2002)

COME AWAY WITH ME - NORAH JONES

”Come Away With Me er en moden, akustisk popsak med overtoner av soul og country, fortreffelig produsert av legenden Arif Mardin. Det er et snev av Rickie Lee Jones i Norah Jones’ stemme, en anelse Bonnie Raitt i arrangementene og hennes piano-ferdigheter gjør henne til en slags Alicia Keys for voksne. Selv om stemningen på albumet stagnerer etter noen låter, gir det en sterk indikasjon på Jones’ slumrende talenter.” - allmusic

 

 

90: KING OF THE DELTA BLUES SINGERS - ROBERT JOHNSON (1961)

KING OF THE DELTA BLUES SINGERS - ROBERT JOHNSON

”Å lese om kraften i Robert Johnsons musikk er én ting - å erfare den er noe ganske annet. Hvis det skulle eksistere noe slikt som en Robert Johnsons Greatest Hits, ville King of the Delta Blues Singers være den opplagte kandidaten. Albumet sparket egenhendig i gang 60-åras britiske blues-boom – og hvis du er i startgropen med din egen blues-samling, bør dette være din aller første ervervelse.” - allmusic

 

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober