NRK Meny
Normal

Ble ikke tatt seriøst

Det svenske Piratpartiet ble ikke tatt på alvor da de stilte til Riksdagsvalg. – Vi ble behandlet som et Donald Duck-parti, sier partilederen.

Piratpartiets leder Richard Falkvinge.
Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK

Piratpartiets leder Rickard Falkvinge
Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK

Da Sverige for noen uker siden skulle velge medlemmer til sin nasjonalforsamling, Riksdagen, stilte flere nye partier til valg. Blant andre det såkalte Piratpartiet. I Sverige fikk partiet lite oppmerksomhet. Til tross for det ble de det største ufinansierte partiet som ikke har blitt valgt inn, noensinne.

Dårlig behandlet av media

Men partiets leder, Rickard Falkvinge sier de ble behandlet som et Donald Duck-parti i starten.

- Ja, det er litt morsomt. Generelt har jeg fått følelsen at svenske medier har betraktet Piratpartiet som et Donald Duck-parti. Han får jo omkring 50 stemmer i hvert Riksdagsvalg, forteller Rickard Falkvinge, som er leder for Piratpartiet.

Den totale oppslutningen i Riksdagsvalget for Piratpartiet ble på 0,6 prosent. Partiet fikk snaut 35.000 stemmer.

Vil avskaffe patenter

Noen av partiets standpunkter er avskaffelse av opphavsrett, patenter, varemerker og mønsterbeskyttelse. Og partiet vil også forsterke individets beskyttelse.

Partiet fikk imidlertid 4.5 prosent av stemmene i skolevalget før riksdagsvalget.

- Men samtidig ser vi nå etter valget, når det viste seg at vi faktisk fikk best oppslutning av alle ufinansierte partier, har vi fått en helt annen respekt. Nå behandles vi som en seriøs aktør i debatten, forteller Falckvinge.

Stor interesse fra utlandet

Det var svært stille om Piratpartiet i svenske medier før valget. Men partiet fikk mye oppmerksomhet utover landets grenser.

- Det fascinerende med dette er at vi har fått veldig mye interesse fra utenlandske medier. Vi fikk for eksempel et tresiders oppslag Brasils største dagsavis. Jeg tror ingen av de andre svenske partiene i Riksdagen har fått det. Vi har fått artikler i tyske Der Zeit, Franske Le Monde. Det har vært stor interesse for at noen partipolitiserer disse spørsmålene, forteller han og legger til at han som regel får de samme spørsmålene.

- De vil gjerne vite hvordan artistene skal få betalt. De tror det bare handler om musikk. Men spørsmålet er ikke hvordan artister skal få betalt, eller om artisten har rett til å få betalt når jeg sender hans eller hennes musikk privat til noen. Men spørsmålet er om artisten har rett til å få betalt når jeg gjør dette, om konsekvensen er at alt jeg sender privat på nettet til noen må overvåkes, for å se om jeg sender noe som har opphavsrett. For det er det som er konsekvensen.

Delt kultur, fri kunnskap og beskyttet privatliv

Piratartiet ble altså dannet for å verne om privatlivets fred i en ny digital hverdag, og ikke kun for fri fildeling, slik mange kanskje tror.

- Vi snakker hovedsaklig om tre spørsmål: Delt kultur, fri kunnskap og beskyttet privatliv. Vi tar altså opp en konflikt som de etablerte politikerne ikke en gang forstår eksisterer. Skal man legge til rette for opphavsrett og forby fildeling må du gå inn og se på all kommunikasjon som skjer mellom privatpersoner, og da må du skape en politistat. Det har ikke de etablerte politikerne forstått og det er den konflikten vi tar opp.

- Betyr det at dere er for frislipp av alt?

- Vi er for fri fildeing. Når du ser på dette har det både positive og negative konsekvenser. Positivt på den måten at alle plutselig får hele verden og dens kultur og kunnskap ved sine fingertupper. Og det er en fantastisk effekt. Mye større enn da bibliotekene kom for omkring 150 år siden.

- Bakdelen er at man krenker opphavsretten. Men om du skal bevare de strukturene som opprettholder dette til enhver pris, må hvert enkelt menneskes kommunikasjon overvåkes. Og det mener vi ikke er et pris som er verdt å betale for å beholde de gamle strukturene.

Også eldre velgere

Det er stort sett unge mennesker som har stemt på Piratpartiet. Men det er også eldre mennesker som mener at overvåkningssamfunnet i den digitale verden er verre enn noen gang tidligere.

- Vi har flest medlemmer på høgskoler og universiteter. Men vi har også mange medlemmer i 50- og 60-årene, som husker sin overvåkning, og som ser hva som er i ferd med å skje nå. I Vest-Europa er vi i ferd med å innføre en masseovervåkning som går mye lengre enn den Stasi en gang hadde, og det har jeg sitat på fra en tysk politiker som så hva de holdt på med.

- De vet hvor dette tar oss hen. Vi har sett en masse historiske eksempler på hvor dette går, og vi ser i dag samfunn der man har slik massovervåkning. Og de har en ting felles alle sammen; de er ikke spesielt trivelige å leve i.