Det er vanskelig å gjøre Bachs musikk personlig. Partiturene ligger der, så fullendte i seg selv. Men Piotr Anderszewski har en personlig stemme som kommer igjennom. Så han trenger ikke rope så veldig høyt for å bli hørt
Balansert personlig
Sarabanden fra den første Partitaen er lyrisk på en stillferdig måte. Anderszewski trenger bare å gjøre ørsmå utsving, så trekker han oss inn på sin musikalske sti gjennom Bachs velfunderte verden; forandrer litt i repetisjonene her og der, og utbroderer med finesse.
Dette blir personlig, men på en balansert måte. Han gjør ikke som den legendariske Bach-spesialisten Glenn Gould, som overrasker oss i hver eneste frase. Anderszewski er tvert i mot på grensen til det forutsigbare.
Egen vilje
Men kjedelig blir det aldri. Med stram form og rytmikk, og med en del av det originale cembaloinstrumentets klare klangideal i behold, bygger Anderszewski en fast ramme rundt seg. Gjennom denne lar han sin egen styrke og vilje glimte frem i de avgjørende øyeblikk. Modent og modig fra den unge polakken.
Det er lenge siden platemarkedet har kunnet tilby en så sterk og konsekvent stemme i Bachs krevende partiturer.