NRK Meny
Normal

Pilegrimenes Santiago

I året 813 etter Kristus fulgte eremitten Pelagius en ledestjerne og fant Den hellige Jakobs grav. Dette var opprinnelsen til pilegrimsbyen Santiago de Compostela.

Pilegrim foran katedralen i Santiago
Foto: Nina Skurtveit / NRK

Artikkelen er flere år gammel.

Graven eremitten Pelagius fant, tilhørte apostelen Jakob som var bror til evangelisten Johannes. Han må ikke forveksles med Jesu bror, halvbror eller fetter som også var disippel og het Jakob. Mer usikkert er det hvordan Jakobs levninger skulle havne akkurat her i det galiciske ødelandet.

Gravens historie

Vi vet at Jakob led martyrdøden i Caesarea i år 44 e.Kr. under kong Herodes Agrippa 1. Antagelig ble han gravlagt her. Hvordan kan da Pelagius finne graven hans i Spania 740 år senereω Det er ulike svar på hvordan han var kommet dit. En forklaring er at Jakob allerede hadde vært der som misjonær sammen med Anastasius og Theodosius som han hadde vært mye sammen med, og at det var her han ønsket å bli gravlagt. En annen forklaring er at da perserne truet Midtøsten på 500-tallet, har keiser Justitian rundt 550 tatt relikviene med seg til Sinai-klosteret. Derfra er de så bragt videre til det koptiske Mena-klosteret i nedre Egypt. Da dette klosteret ble tatt av muslimene i 640 måtte disse verdifulle relikviene bli reddet og kan ha blitt bragt til Santiago.

Relikvier og politikk

I middelalderen var relikvier gull verd. De ga en by status. På denne tiden fikk Venezia tak i Markus-reliviene, Nidaros hadde Olav den Hellige. Hva ville Santiago vært uten St. Jakobω Relikviene sikret en bys posisjon. De spanske kongene i nord kjempet for å få muslimene ut av Spania. Alfonso den 2. ville gjerne bli den store kongen i Galicia, og da trengte han støtte av en virkelig apostel. Derfor bygget han det første lille kapellet over graven. I 889 bygget etterfølgeren Alfonso 3. en større kirke. Da var St. Jakob allerede viktig, en betydning som stadig vokste. I 1078 startet byggingen av den romanske katedralen som står der i dag. Den ble ferdig i 1180. På 1600 og 1700-tallet fikk den romanske kirken et barokt skall rundt seg med spir og forsiringer. Men inni er det fremdeles romanske elemtenter.

Den romanske portalen

fra 1161 befinner seg rett innenfor kirkedøren. Den ble laget av skulptøren Matteo i 1161. Her dominerer Kristus med St. Jakob under. Vi ser dommedag der de salige allerede er plassert på Jesu høyre side, mens de fordømte befinner seg til venstre for ham. Over sitter David med sin harpe omgitt av 24 profeter med middelalderske musikkinstrumenter. Under det hele sitter Jesus ved sitt stamtre som pilgrimene kan berøre og derved bli del av. På baksiden har skulptøren Matteo også hugget ut sitt eget portrett. Han skal ha vært en usedvanlig vis mann, og legger du din panne mot hans, får du også del i hans visdom.

Det aller helligste

Over høyalteret glitrer en kjempefigur av St. Jakobs i skinnende gull. For alle pilgrimer og besøkende av kirken er målet å gå opp de slitte trappene bak ham for å berøre relikvieskrinet på baksiden. Da vil vi få del i den guddommelige nådekraft. Vi vil komme i kontakt med den Kristus som hadde magnetisert sine tilhengere. Det er dette som er poenget med å oppsøke de hellige steder som pilegrim. I krypten passerer vi St. Jacobs grav med stjernen over. 

 

 

 

 

 

 

Alle må ta på St. Jacobs skrin
Foto: IAGO LOPEZ / AFP

Faste ritualer

Hver dag klokken tolv er det gudtjenester i katedralen der man hilser pilegrimene med de ulike lands navn. Stadig oftere settes også det enorme røkelseskaret i sving. Det er nesten en meter høyt, og fra katedralens korsmidte svinger det seg nesten vannrett ut i sideskipene mens det avgir sin bedøvende duft og røk.

 

 

 

 

 

 

Røkelseskaret i Santiago-katedralen
Foto: MIGUEL RIOPA / AFP

Pilegrimsbevegelsen

i vår kristne verden startet på 3-400 tallet med valfart til Jerusalem. Bevegelsen skjøt fart på 800-tallet og var alltid knyttet til steder med viktige relikvier som rester av apostlene, Jesus eller Maria. I tidligere tider var dette lange og farefulle reiser. De kunne vare et års tid, og man visste ikke om man kom velberget hjem igjen. Det var vanlig å sette opp sitt testamente før man bega seg ut på ferden. Folk reiste på pilegrimsferd av to grunner: for å få tilgivelse og for å gjøre bot for sine synder. Det at man var villig til å gjøre bot og villig til å ofre alt for Kristus var avgjørende. Motivasjonen for mange av dagens pilegrimer er nok selve turen og opplevelsene underveis. Tid for tanke og refleksjon er ofte like viktig som selve Gudslengselen. Kanskje også på samme måte som vi kunstelskere kan kalles "kunstpilegrimer"ω Vi jakter stadig på originalkunstverket - og får kanskje den store andaktsfølelsen i møtet med Kunsten.

Musikken i programmet

er hentet fra La Grande Chanson, en samling med sanger som ble sunget av franske pilegrimer på vei til Santiago de Compostela. Ensemble Resonet ledes av Fernando Reyes. (Punteiro 2003 - CD)