– Mennesker og dyr har delvis samme hjernestruktur

Forestill deg at grisen er fullt klar over sin rolle i det industrielle landbruket, og sånn sett har levd i et generasjoner langt holocaust.

I boken «Dyrenes indre liv» gir den tyske forfatteren og skogvokteren Peter Wohllebenhan flere eksempler på dyrenes rike indre følelsesliv.

Måtte bli klar

Da den tyske forfatteren og skogvokteren Peter Wohlleben ga ut boken « Trærnes hemmelige liv »var han redd for å bli ledd av.

Det var sikkert noen som lo, men da boken kom ut på norsk i 2016 ble den liggende på førsteplass på bestselgerlisten et halvt år.

Like etter at hans nye bok «Dyrenes indre liv» ble sluppet i Tyskland var han er spent på om verden er klar for det han skriver om dyrene – som han har fundert over hele livet.

– Mennesker og dyr har delvis samme hjernestruktur. De oppfører seg for en stor del helt likt mennesker, det er fordi vi også i mange tilfeller oppfører oss etter våre instinkter og ikke etter vår intelligens, sier Wohlleben.

Han nevner alt fra fluer, fisk og husdyr til ville dyr i skogen når han hevder at hjernestørrelsen ikke er viktig for å ha evne til å glede seg. Han støtter seg til forskning på området, og noe er egne observasjoner.

– Dyr onanerer

Wohlleben anser det som hevet over enhver tvil at også dyr kan oppleve intense følelser under paringsakten og dessuten onanerer.

«Hjorter, hester, villkatter , brunbjørner ... de er alle blitt iakttatt mens de legger en hånd eller pote på seg selv», skriver han i boken.

– Fortsatt finnes det ikke så mye forskning på dette, muligens kommer det av at masturbasjon fortsatt er tabu blant mennesker.

Anne Lene Hovland er forsker ved fakultet for biovitenskap, på Instituttet for husdyr- og akvakulturvitenskap ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hun viser til blant annet nyere kognitiv forskning på husdyr-etologi, når hun bekrefter at dyr har både evne til å føle glede, samt en rekke andre følelser vi har trodd bare mennesker har.

– Hvis en art har fysiologiske strukturer som gjør at det er mulig å sette dyret i en tilstand av nytelse og eufori så er jo dette en ekstremt potent belønningsmekanisme. Så ja, at mange dyr har intense opplevelse under paringsakten er svært sannsynlig, sier Anne Lene Hovland til NRK.

– Vet følelsene eksisterer

Forskerne måler endringer i hjerteslag, utskillelse av stresshormoner i blod, spytt, urin eller møkk for å bekrefte at adferd faktisk betyr at det er følelser som frykt eller glede som ligger bak.

– Økt forståelse om følelsenes hensikt og funksjon, samt kunnskap om hjernens oppbygging hos ulike arter og økt forskning innenfor kognitiv etologi, har medført at det er enighet om at dyr har følelser. Debatten dreier seg i stor grad om hvilke følelser dyr har og hvordan de oppleves, heller enn hvorvidt de eksisterer, sier Hovland.