Xavier Rudd kommer fra Australia, hvor han er en stor konsertfavoritt. Amerikanerne og kanadierne har også fått øynene opp for mannen, så får vi se om mondene europeere lar seg besnære så lett.
Gabriel
Det er ikke det at det er noe galt med Xavier Rudd. Han skriver fine sanger, synger klart og inderlig om de store spørsmål i livet. Han er opptatt av miljøet, hvalfangst og urbefolkningens rettigheter i hjemlandet Australia. Og han høres ut som en gjenfødt Peter Gabriel.
Simon
Og ikke bare en gjenfødt Peter Gabriel. Enda mer får jeg assosiasjoner til Paul Simon og mesterverket ”Graceland” fra 1986. Det er i det hele tatt ikke den ringeste tvil om Xavier Rudds forbilder.
Xavier?
Men spørsmålet blir, og her får dere ha meg unnskyldt: Hvem er Xavier Rudd oppi alt dette? Hva er det han vil fortelle oss? Joda, jeg skjønner det politiske i prosjektet, og selv om jeg ikke klarer å ta støtten til Sea Sheperd alvorlig, så respekterer jeg absolutt hans standpunkt og hans ønske om å bruke musikk som uttrykksmiddel i den politiske kampen. Agendaen har jeg – for så vidt – ikke noe problem med. Spørsmålet er like fullt: Hvem er Xavier Rudd oppi alt dette?
Biko
Jeg klarer ikke la være å vende tilbake til referansene. Først Peter Gabriel. Hans mest poltiiske låter var hjertskjærende affærer. ”Biko” i særdeleshet. Den står fremdeles som en milepæl i Peter Gabriels karriere, tretti år etterpå. Peter Gabriel har gjort mye uinteressant siden den gang, men da hadde han en agenda som ikke var et politisk prosjekt, men noe som hadde rystet ham, og som man kunne høre i musikken.
Graceland
Så har du Paul Simon. ”Graceland” var ikke et politisk, men et musikalsk prosjekt. Det perfekte møte mellom Paul Simons nevrotiske newyorklåter og det strålende akkompagnementet av sørafrikanske mbaqangamusikere og cajunmusikere fra Louisiana. Xavier Rudd prøver å kombinere disse innfallsvinklene; å skrive storslått poltiisk musikk ved hjelp av musikere fra andre kulturer enn hans egen.
Hjerte
Hvis jeg skal si noe positivt om denne cd-en, og det skal jeg nok, så er det at jeg tror han mener hvert ord han synger, Xavier Rudd. Jeg tror også hans interesse for musikken til urbefolkningen i Australia er helt genuin. Men den når ikke frem til hjertet mitt, fordi han ikke bærer hjertet SITT utenpå skjorta når han synger.
Cappucino
Pent og pyntelig, akkurat som både Peter Gabriel og Paul Simon også kunne være. Men der ”Graceland” er en av de mest hjertskjærende låter om tapt kjærlighet jeg kan tenke meg, der ”Biko” river hjertet ut av brystet på deg, sitter jeg etter Xavier Rudd igjen med et lite velment nikk til innholdet, før jeg vender tilbake til avisen og cappuccinoen. Synd.
Xavier Rudd & Izintaba: Kooyum Sun
ANTI 6968-2
