I snart 25 år har Per Gessle (44) forført publikum med sine sanger tuftet på melodiøs pop, snekret med sikker teft. Fra teenypopen med Gyllene Tider via Roxettes konstruerte hitformula til soloartisten Gessles mer melankolske og emosjonelt ladete, men likevel allsangvennlige pop.
Nåtid og fortid
Etter årets formidable suksess med soloplata "Mazarin" (over 200.000 solgte i hjemlandet), var det naturlig nok den som sto mest i fokus på svenskens Oslo-konsert tirsdag.
Men ikke mer enn at han også blikket bakover og løftet fram en håndfull gamle Gyllene Tider-hits, og endog lot monsterhiten "Sommartider" sette punktum for den 90 minutter lange konserten.
Den musikalske vandringen mellom nåtid og fortid synliggjorde hvordan Per Gessle har utviklet seg artistisk. For mens han tidligere surfet mer på overflaten, rommer musikken hans i dag både flere farver og større dybde. Men med den ene og viktige konstanten at han hele tiden har bevart evnen til å skrive medrivende og lett tilgjengelig popsanger.
Lett og luftig
Roxette har tatt pause, men Per Gessle klarer seg godt på egen hånd. Foto: Promo
Med et bakteppe i sommerlige farger og med et sommerboblende mønster, smurte han på med et lett og lekent, men likevel fyldig lydbilde.
Med fire gitarer (inklusive Gessles), keyboards, bass, trommer og kordame fylte han salen med velklingende og luftige gitarvegger, med Tom Petty som den kanskje naturligste referansen. Men også med dynamikk og nyanser som skapte nødvendig variasjon, om enn litt vel pent og friksjonsfritt i uttrykket. Kanskje er Gessle for snill for sitt eget beste?
Stilsikker stigning
Selv om gjenkjennelsesfaktoren var stor helt fra starten med "Kung av Sand" og "Vilket håll du än går", sørget Gessle for en stigning i programmet som økte temperaturen ogSÅ blant de 1000 tilskuerne.
Men ikke mer programmert enn at han midtveis i konserten overrasket først med en banjodrevet countryutflukt og deretter med en naken, akustisk versjon av Gyllene Tider-hiten "Flickan i en Cole Porter-sång". En låt som i en helt ny drakt også fikk et helt nytt liv.
Allsang og allplystring
Formidlingsaspektet kom også godt fram i "Här kommer alla känslorna" fra "Mazarin"-plata, hvor han først fikk tilskuerne med i unison allsang før han lurte dem over i den litt mer krevende kunsten allplystring.
Det løftet stemningen et ekstra hakk, og med mer rocka uptempolåter som "Födelsedag" og "Spegelboll" fikk Gessle sitt publikum (fra purferske 20-åringer til de som var 20 da Gyllene Tider herjet ved inngangen til 1980-tallet) i sin hule hånd.
Mens publikum på sin side fikk en halvtime ekstralåter, med den nye singelen "Om du bara vill" og ikke minst den emosjonelle perlen "Tycker om när du tar på mej" som representanter for dagens Gessle. Og med eldgamle "Sommartider" som et partysymbol på hvor lenge Gessles sommerlige pomusikk har herjet Skandinavia.