– Her er den aller første fotoshooten vår, sier kunstfotografen og blar gjennom et bildearkiv på Macen sin.
Som av Norges mest kjente etablerte fotografer har Per Heimly (48) tatt et utall portrettbilder. Men det er ingen han har tatt flere bilder av enn Ari Behn, som tok sitt eget liv i julen 2019.
Mange av bildene har aldri blitt vist før, og de vil utgjøre fundamentet i boka som Heimly nå lager om Behn. Han sier at det ikke blir en biografi, men en bildebok med små historier som handler om det å miste sin nærmeste venn.
– Jeg vil at det skal bli en fin kjærlighetsbok om en type vennskap som jeg aldri kommer til å oppleve med noen andre. Jeg vil også at boka skal være en inspirasjon og en trøst, sier han til NRK.
– Du må skrive boka om livet mitt
Per Heimly og Ari Behn hadde et turbulent vennskap: De var både svært intime og ikke på talefot på årevis. Men de fant tilbake til hverandre. De siste årene av Ari Behns liv hadde de nær kontakt.
– Jeg hadde daglig kontakt med ham helt til det siste, sier Heimly.
Han forteller at de to hadde en lang samtale lille julaften i fjor – to dager før Behn tok sitt eget liv.
– Ari sa til meg: «Per, det er du som må skrive boka om livet mitt, for du vet alt». Jeg sa at jeg godt kan hjelpe til, at han skulle skrive og jeg kunne ta bildene. Så jeg føler at jeg har fått en befaling av Ari om å skrive dette. Det er noe jeg må gjøre.
Han forteller at det var tungt å se hvordan livskvaliteten til Behn ble dårligere og dårligere mot slutten.
– Jeg forsøkte å være rådgiver, støtte ham og dra ham opp så han kunne se hvor fantastisk livet er. Alle mennesker har jo mørke og tunge perioder, men det vil alltid bli bedre, selv om ting er bekmørkt, sier han.
– Men noen ganger er det uutholdelig å ha det så vondt over så lang tid som Ari hadde.
En finere slutt
Tida etter at vennen gikk bort har vært surrealistisk for Heimly. Bokprosjektet har vært en måte å bearbeide dette på.
– Den beste måten er å gjøre noe kreativt ut av det. Å analysere mitt og Aris liv fordi vi var på en måte flettet inn i hverandre på godt og vondt. Vi hadde jo våre unge år som underdogs og veldig selvsikre unge kunstnere. Bokprosjektet vekker også opp veldig mange morsomme minner. Vi hadde det veldig artig og det er veldig mye humor i vår historie.
– Jeg vil også skrive om på slutten – at den skal bli mye finere enn det den var. Det å gi Ari evig liv, det er det jeg vil.
- Les også: