Hopp til innhold

Per Heimly: Ari ba meg skrive boka om livet hans

Kunstfotografen lager bok om sin nære venn Ari Behn. – Det blir en kjærlighetshistorie, sier Per Heimly.

Per Heimly

Per Heimly lager en bildebok med små historier fra sitt tette vennskap over mange år med Ari Behn.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

– Her er den aller første fotoshooten vår, sier kunstfotografen og blar gjennom et bildearkiv på Macen sin.

Som av Norges mest kjente etablerte fotografer har Per Heimly (48) tatt et utall portrettbilder. Men det er ingen han har tatt flere bilder av enn Ari Behn, som tok sitt eget liv i julen 2019.

Mange av bildene har aldri blitt vist før, og de vil utgjøre fundamentet i boka som Heimly nå lager om Behn. Han sier at det ikke blir en biografi, men en bildebok med små historier som handler om det å miste sin nærmeste venn.

– Jeg vil at det skal bli en fin kjærlighetsbok om en type vennskap som jeg aldri kommer til å oppleve med noen andre. Jeg vil også at boka skal være en inspirasjon og en trøst, sier han til NRK.

Per Heimly

– Jeg føler at jeg har fått en befaling av Ari om å skrive dette, sier Per Heimly.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

– Du må skrive boka om livet mitt

Per Heimly og Ari Behn hadde et turbulent vennskap: De var både svært intime og ikke på talefot på årevis. Men de fant tilbake til hverandre. De siste årene av Ari Behns liv hadde de nær kontakt.

– Jeg hadde daglig kontakt med ham helt til det siste, sier Heimly.

Han forteller at de to hadde en lang samtale lille julaften i fjor – to dager før Behn tok sitt eget liv.

– Ari sa til meg: «Per, det er du som må skrive boka om livet mitt, for du vet alt». Jeg sa at jeg godt kan hjelpe til, at han skulle skrive og jeg kunne ta bildene. Så jeg føler at jeg har fått en befaling av Ari om å skrive dette. Det er noe jeg må gjøre.

Per Heimly og Ari Behn

Heimly og Behn sammen under Oslo Bokfestival i 2011.

Foto: Cornelius Poppe / Scanpix

Han forteller at det var tungt å se hvordan livskvaliteten til Behn ble dårligere og dårligere mot slutten.

– Jeg forsøkte å være rådgiver, støtte ham og dra ham opp så han kunne se hvor fantastisk livet er. Alle mennesker har jo mørke og tunge perioder, men det vil alltid bli bedre, selv om ting er bekmørkt, sier han.

– Men noen ganger er det uutholdelig å ha det så vondt over så lang tid som Ari hadde.

En finere slutt

Tida etter at vennen gikk bort har vært surrealistisk for Heimly. Bokprosjektet har vært en måte å bearbeide dette på.

– Den beste måten er å gjøre noe kreativt ut av det. Å analysere mitt og Aris liv fordi vi var på en måte flettet inn i hverandre på godt og vondt. Vi hadde jo våre unge år som underdogs og veldig selvsikre unge kunstnere. Bokprosjektet vekker også opp veldig mange morsomme minner. Vi hadde det veldig artig og det er veldig mye humor i vår historie.

– Jeg vil også skrive om på slutten – at den skal bli mye finere enn det den var. Det å gi Ari evig liv, det er det jeg vil.

Per Heimly

– Bokprosjektet vekker også opp veldig mange morsomme minner. Vi hadde det veldig artig og det er veldig mye humor i vår historie, sier Heimly.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober