Tore Reidar Carlton fra Røa i Oslo er ikke som alle andre 73-åringer.
Gjort nesten alt
Etter et langt og spennende liv som ingeniør, småflypilot, safariguide i Sør-Afrika og ballongfører, vil han frelse nordmenn med supersøte paier.
- Jeg føler meg som en misjonær. Før spiste nordmenn pølser, så kom pizzaen og nå spiser flere og flere kebab. Nordmenn har fått nye matvaner og de kan vel ikke si nei til en nystekt herlig pai fra Sør-Afrika med kylling i karri.
Det sier Tore mens han smilende kjevler ut butterdeig til tynne tallerkenformede flak og fyller de opp med kjøtt, grønnsaker, kirsebær og blåbær.
Ny nabo
NRK Frokost-TV er på Hovseter i Oslo. Sola har så vidt begynt å varme opp de grelle betongfasadene. Det er få mennesker i den lokale handlegata.
Et par eldre menn i hver sin rullator og en kvinne i heldekkende burka, bare øynene stikker ut. For en stund tilbake fikk ICA, krimskrambutikken og den lokale frisørdama på Hovseter en ny og etterlengtet nabo: Carlton’s Pie Company.
Aktiv mann
- Jeg klarer ikke å sitte hjemme. Det er ikke meg. Jeg er et arbeidsjern. Dessuten er jeg minstepensjonist og må jobbe for å overleve, sier Tore og løper fra bestilling til bestilling. Telefonen hyler.
- To med kjøtt og løk, en med sjømat og tre med kirsebær. Ja det skal jeg ordne. No problem. Hva er nummeret ditt. Kan du hente den etter klokken 15 i morgen?
Oslo vest er kjedelig
Carlton er født og oppvokst på Røa i Oslo. Men hjemstedet på Oslo vest ble litt for kjedelig for 73-åringen. I flere år studerte han i Birmingham i England og ble etter hvert utdannet sivilingeniør og er også dr.scient. På fritiden dyrket han sin store lidenskap, nemlig luftballonger.
- Jeg var litt kjendis på 70-tallet her i Norge siden jeg fløy både hit og dit med luftballongen min, sier Carlton og drømmer seg vekk.
Luftballong i Afrika
Etter hvert ble han kontaktet av et sveitsisk firma som ønsket nordmannen nedover til Sør-Afrika.
- De ville at jeg skulle fly luftballong og reklamere for firmaet. Jeg likte ideen og sa ja, selv om det ikke akkurat var stuerent å reise ned til Afrika på den tiden. Dette var i 1981, midt under apartheidtiden og jeg ble kritisert fra flere hold.
En måned ble til 20 år
Carlton skulle bare være borte i en måned, men slik ble det nå ikke. Sola, det vakre landskapet og eventyrlysten fristet. Dessuten ønsket den norske konsulen i Johannesburg at Carlton skulle jobbe som ingeniør i Afrika.
- Ja av og til går det ikke som man har planlagt.Jeg ble der i 20 år. Jeg møtte min kone der nede og jobbet i både Botswana, Namibia og Angola. Men så ble apartheiden opphevet og dermed ble det vanskeligere å være hvit mann i Sør Afrika, sier han med skuffelse i stemmen.
Flyttet hjem
Carlton og kona pakket sammen åtte kofferter og snudde nesa nordover og hjem til Røa i Oslo. Men her startet problemene. Til tross for solid utdannelse og doktorgrad, var det ingen som var interessert i 67-åringen.
Leilighetsprisene hadde skutt i været siden sist og slik ble Carlton tvunget til å oppsøke sosialkontoret. Han havnet tilslutt i restaurantavdelingen i Manpower, men etter en rekke småvikariat ble han bedt om å slutte i kantinejobben i IKEA.
- Jeg var 71 år. De sa at jeg var for gammel og burde trekke inn åra. Men jeg nektet å la meg knekke og vips fikk jeg ideen om å starte et paibakeri.
- Sørafrikanerne elsker paier og dessuten husker jeg godt pai kulturen fra Birmingham under studietiden. Min kone elsker også paier siden hun er sjette generasjon irsk.
- Men kunne du lage pai da?
- Egentlig ikke. Men jeg har en tendens til å hoppe ut i det, og jeg har alltid vært glad i å lage mat.
Lykkelig mann
Carlton er godt fornøyd med sin lille pai-industri. Kundekretsen øker hver eneste uke via jungeltelegrafen. Noen skal bare ha et stykke til kaffen mens andre kjøper 60 paier i slengen til store ambassadefester, bursdager, syklubbtreff og reunions.
Kundene er engelskmenn, amerikanere, nordmenn og sørafrikanere. På menyen kan du velge mellom hele 17 ulike lunsj- og middagspaier, syv dessertpaier samt 3 typer quiche.
- Jeg får mye skryt. Det er hyggelig. En franskmann sa nylig at min pai var bedre enn de han spiste i Paris, sier han litt beskjedent og smiler fra øre til øre.
Pensjonist?
- Men når skal du gi deg og kanskje nyte pensjonstilværelsen under en parasoll på en deilig strand i Sør Afrika med et stykke pai og kaffe. Frister ikke pensjonisttilværelsen?
”Pensjonist? Det ordet finnes ikke i mitt vokabular”.
