NRK Meny
Normal

Peer Gynt

Peer Gynt er et ikon - et nasjonaldrama. Da Radioteatret skulle gi ham liv, endte vi opp med å lage et dramatisk dikt for radio. Nå byr vi på reprise av den kritikerroste produksjonen fra 1997.

Per Christian Ellefsen er Peer
Foto: Eva Brænd / NRK

Ibsen skrev for scenen. Det er der Peer hører til - og lever sitt fortettede liv.

Men hva så med Peer Gynt som radioteater?

Ibsen visste det ikke selv, men i Radioteatret mener vi at han skrev historien om Peer som hørespill. I lydmediet kan hans løsslupne fantasi komme til sin rett.

Tett på

Med mikrofonen som kamera kommer du tettere inn i menneskelivet enn med noe annet medium - du beveger deg lett i skiftene mellom drøm og virkelighet, du beveger deg ubesværet i tid og rom; ørken, galehus, skipsforlis, kåte seterjenter, livsfarlige troll og en uformelig bøyg - alt dette er gode utfordringer for radioteatrets magi.

Og din medskapende evne - som lytter.

Ikke dermed sagt at vi ikke hade hatt stor respekt for Ibsens tekst da hørespillet ble til.

- Peer Gynt, sier Steinar Berthelsen som er denne moderne produksjonens regissør, er et nasjonaldrama og på mange måter et rituale for mange.

Mer enn kosmetisk fornyelse

- Alle har et bilde av hvem Peer er, og hva Ibsens dramatiske dikt handler om. Teaterkunstnere vil gjerne fornye Peer Gynt. Det er bra. Men jeg synes fornyelsen ofte blir mest kosmetikk, fornyelse av alt rundt Peer, sier Berthelsen.

Han mener det har vært laget mange gode Peer Gynt-forestillinger, men har prøvd å legge alle så høyt oppe på hylla at de kunne bli glemt der.

Henrik Ibsen (1828-1906)

Henrik Ibsen skrev hørespill, han bare visste ikke det selv, mener Radioteatret.

Foto: Scanpix / Scanpix

- Vi ville istedet se på Peer Gynt som en ny radiotekst, et dramatisk dikt skrevet for radio. Vi prøvde å se på teksten som ny - det vil ikke si så genial at vi la oss under den. Ibsens dramatiske dikt er meget godt, men også for langt, delvis uklart og for ordrikt. Vi krevde av teksten at den skulle være til å forstå, forklarer Berthelsen.

Og resultatet?

- Vi har først og fremst vært på jakt etter mennesket og ikke myten Peer Gynt. Det har ikke vært så viktig for oss å gjøre noe nytt eller annerledes. Vi har lett - ustanselig, på alle stadier i prosessen. Det Henrik Ibsen gjør, er nettopp å lete. Han elter og vrir og vrenger og prøver å finne ut av dette mennesket. Han spør. Det gjør vi også.

Nasjonalhelt

En gang var Peer Gynt nasjonalhelten. Han var et festspill. Så ble han avslørt. Avsløringen av Peer blitt et rituale. Når Ibsens store dramatiske dikt nå spilles på teatrene, møter vi som regel en Peer vi alle kan ta avstand fra nokså lett. Han uroer oss ikke.

Fra NRKs tv-produksjon i 1993. Paul Ottar Haga spiller Peer.

Oslo 31. mai 1993. Paul Ottar Haga og Ola B. Johannessen som Peer Gynt og Griffenfeldt sammen med statister i et gytjebad i Bentein Baardsons NRK-produksjon av 'Peer Gynt'.

Foto: Bendiksby, Terje / Scanpix

Men Peer Gynt er ett av de rikeste verkene i verdenslitteraturen. Det utfordrer oss. I løpet av sitt liv utretter Peer langt mer enn de fleste av oss er i nærheten av. Hvis Knappestøperen smelter ham om fordi han ikke har fått til sitt liv, ligger vi dårlig an, vi andre også. Peer våger til sist det vi vegrer oss for, alle sammen: reisen innover i oss selv.

Produksjonen høstet enstemmig ros fra kritikerne da den hadde premiere i Radioteatret i september 1997. Den var Radioteatrets første utgivelse på CD/kassett.

Peer Gynt (illustrasjon)

Illustrasjonen til utgivelsen av Peer Gynt.

Foto: Illustrasjon: Tom Gundersen / NRK